Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.
«Jeg vil heller bli husket for en sang enn for en seier», skrev den skotske dikteren Alexander Smith (1830-1867). Serien «Demenskoret» viser at nettopp sang kan være nøkkelen til hukommelsen til folk med ulike typer demens.
I NRK-serien, som hadde premiere 1. januar, følges koret fra de møttes til første korøvelse, fram til en storslått konsert på Chat Noir. Demenskoret har 15 medlemmer i alderen 48 til 85 år, og hensikten er å vise fram hele mennesket og alt koristene fremdeles mestrer. På den måten bidrar serien med økt kunnskap om demens. Og ikke minst: Den belyser hvilken effekt musikk har på dem som har fått sykdommen. Og det har programmet klart. Det rører mange. Og berører enda flere.
Over 100.000 mennesker i Norge har demens. Det anslås at ca. 2100 av disse er under 65 år. Det er langt flere enn forskerne tidligere trodde. Over 400.000 er nære pårørende. Så mange får hverdagen snudd på hodet når et familiemedlem får diagnosen. Ringvirkningene er store. Likevel er demens en diagnose det sjelden snakkes om. Det har bedret seg. Ikke minst fordi mennesker med landsdekkende kjendisstatus, som reklameguru, forfatter, rådgiver og idrettsleder Ingebrigt Steen Jensen (67) åpent har fortalt om sin diagnose. Han har til og med skrevet bok om det. Også lokalt har folk vært åpne om at de har fått demens. Det tar vekk noe av tabuet, og visualiserer at det ikke bare er veldig gamle mennesker som begynner å huske dårlig, eller roter med ulike ting. Sykdommen kan ramme relativt unge. Som 48-åringen, som er med i koret.
Antallet med Alzheimer eller andre demensdiagnoser vil mer enn fordoble seg innen 2050, mener Folkehelseinstituttet. Det skyldes rett og slett at det blir flere eldre, og vi lever lenger. Antallet pårørende som da rammes direkte eller indirekte er enormt. Det er altså en kjempeutfordring. Norge kommer aldri til å ha nok mange «demenslandsbyer», eller adekvat eldreomsorg som kan ta seg av så mange demente pasienter på en forsvarlig og god måte. Det vil kreve enorme ressurser.
Demenskoret skaper engasjement. Det har ført til enorm pågang på alle tilbudene Nasjonalforeningen for folkehelsen har, som demenslinjen, der spesialsykepleiere svarer på spørsmål og bekymringer fra pårørende og folk som har demens. Ifølge foreningen får kun 30 prosent av demenspasienter tilrettelagt og tilpasset aktivitetstilbud, selv om kommunene er pålagt å tilby alle dette. Når det ikke skjer har det store negative konsekvenser både for den demenssyke, som fungerer dårligere i hverdagen, og for pårørende som sliter seg ut. Det er altså store positive gevinster for alle berørte at demenssyke blir tatt vare på. Dessverre er det all grunn til å frykte at «demensbølgen» som alle vet kommer, blir skjøvet ut i tid. På sammen måten som den varslede eldrebølgen bevisst ble oversett. Det koster nemlig å investere i gode sykehjemsplasser med skikkelig bemanning.
Mange har en demenssyk i familien som sakte forsvinner og blir «borte». Enda flere kjenner noen, eller vet om noen, som har fått diagnosen. Ikke glem dem.