I den fabelaktige filmen «Mitt liv som hund», har hovedpersonen Ingemar (12 år) utviklet sin egen overlevelsesstrategi når livet blir for vanskelig: «Man måste alltid jämföra» – det kunne jo ha vært så mye, mye verre! Det store spørsmålet er alltid – hvem skal man sammenligne seg med?

Joakim Sennesvik, gruppeleder og leder for Bodø Høyre har en kronikk i AN den 29. april om Stormen kulturhus «Fra Stormen til flau bris». Sennesvik kan umulig ha fått med seg at aktiviteten i Stormen nå er økende, og at Avisa Nordland den 2. mai kunne vise til sprengt kapasitet med 4 fulle saler i Stormen.

Kulturlivet i Bodø – både når det gjelder idrett og annen kultur – er sammensatt. Det er ikke slik at man enten går på konsert i Stormen eller på fotballkamp på Aspmyra. Vi har tidligere undersøkt kulturlivet i Bodø, og det viser seg at den typiske kulturbruker i Bodø er en flerbruker – dvs. de bruker eller deltar i et bredt spekter av kulturtilbud. Her er det viktig å se underskogen av de mange frivillige som leverer på mange arenaer. Stormen er ikke en isolert «øy» i kulturlivet i Bodø. Stormen er et meget viktig og levende sentrum i kulturlivet – både blant de profesjonelle og de frivillige.

Sennesvik refererer til en rapport fra Agenda Kaupang; «Bodø kommune bruker betydelig mer enn sammenlignbare kommuner på kultur». Det må nevnes at kulturbegrepet hos Agenda Kaupang og SSB / Kostra, er meget omfattende der både kultur, idrett og friluftsliv, fritidsaktiviteter, bibliotek, kinodrift mv. er slått sammen.

Det er helt korrekt at Bodø kommune bruker mer penger på kultur (i vid forstand) enn sammenlignbare kommuner her i landet. Sammenlignbare kommuner er her kommuner i Kostra-gruppe 11 som omfatter bl.a. Moss, Sarpsborg og Nordre Follo. Er det disse kommunene vil skal «jämföra» oss med? Visjonen for kulturutviklingen i Bodø er «Bodø – En nyskapende kulturby i Europa.» (Kommunedelplanen for Kultur 2018-2027). Dette målet er videreført i kommuneplanens samfunnsdel kap. 5: Kulturkommunen Bodø (2021–2033) der det slås fast at: «Bodø skal ta kultur- og samfunnsutviklingen i et europeisk perspektiv.» Denne visjonen avspeiler en helt annen ambisjon enn at Bodø skal «jämföres» med gjennomsnittlige middelsbyer.

Bodø kommunes kultursatsing og den europeiske visjonen har ligget til grunn for kulturutviklingen i Bodø i lang tid, og har bl.a. gitt resultater i form av at Bodø ble utnevnt til årets kulturby i 2017 og har nå status som Europeisk kulturhovedstad i 2024. Dette er ikke tilfeldigheter, men resultatet av en lang, tålmodig og omfattende satsing i en årrekke der – blant mange andre – tidligere ordfører Ole H. Hjartøy har spilt og spiller en nøkkelrolle. I et slikt perspektiv er det både helt naturlig og riktig at Bodø bruker mer penger på kultur enn «sammenlignbare kommuner». Ingen av de «sammenlignbare kommunene» er i nærheten av å bli Europeisk kulturhovedstad.

Generelt er kulturlivet ennå preget av pandemien. 2 år med helt eller delvis nedstenging har satt sine spor – særlig i de delene av kulturlivet og idretten der man er avhengig av mye nærkontakt, samspill og tette samlinger. Vi som arbeider som frivillige i kultur- og idrettslivet ser dette, men det er dessverre ikke alle som ser. Men aktiviteten tar seg opp igjen – både i Stormen og ellers i kultur- og idrettslivet. Her er alt som nå skjer i og omkring Bodø2024 svært viktig. Jeg noterer at Sennesvik i sin kronikk ikke nevner at Bodø skal være Europeisk kulturhovedstad neste år.

I Bodø har vi flere institusjoner som kan sies å være på et Europeisk nivå – jeg nevner; Stormen konserthus, Arktisk Filharmoni og Bodø/Glimt. Bodø2024 har gitt inspirasjon til at Bodø til neste år vil være vertskapsby for 10 norgesmesterskap og EuroGym – et enormt arrangement som engasjerer mer enn 5000 ungdommer over hele Europa. Tenk hvilke muligheter en slik aktivitet skaper for en by og et fylke som sårt trenger både ungdom og aktivitet? Dette er satsinger som frivilligheten skaper i lojalitet til målsettingen om å levere i et Europeisk perspektiv. Da trenger vi politikere som har perspektiver ut over middelmådigheten.

Jeg er helt enig i Sennesviks konklusjon: «Vi må få tilbake begeistringen for Stormen! Vindstyrken må opp!» Men jeg tviler meget sterkt på at en budsjettnedskjæring skaper begeistring og økt vindstyrke, og jeg venter i spenning på hvordan Sennesvik vil skape begeistring blant Stormens mange venner og vi mange som arbeider med frivillighet for å skape et Bodø og et Nordland som leverer i et europeisk perspektiv. Det er der vi finner målestokken for kulturlivet – og det har vel Bodøsamfunnet slått fast.