Gå til sidens hovedinnhold

Man kan ikke utøve vold mot ei bok eller en idé. Det er en intellektuell kortslutning

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

«Om frihet betyr noe som helst, er det retten til å fortelle folk hva de ikke vil høre», påpeker justisminister Monica Mæland forbilledlig, og med henvisning til forfatteren George Orwell. Det handler om det voldelige bråket i kjølvannet av demonstrasjonene i Trondheim, Bergen og Oslo, med angrep både på SIAN (Stopp islamiseringen av Norge) og politiet.

Uttalelsen fra Monica Mæland er et svar på et innlegg fra forsker Jørgen Lorentzen i Aftenposten nylig. Han spør om det er politiets oppgave å sørge for at Koranen kan bli skjendet. Lorentzens tilnærming til angrepene på ytringsfriheten er mildt sagt underlig lesning. Kjønnsforskeren går langt i å antyde at det er politiets feil at demonstrasjonen utartet, fordi «politiet må se hvordan det blir mulig for sinte ungdommer som føler seg krenket, at også politiet blir et legitimt mål for deres protester».

Det er med respekt å melde å sette tingene på hodet, og det reneste tøv. Det var ikke politiet som startet med røsking i gjerdene, forsøk på angrep på SIAN, steinkasting, generell vandalisme og fysiske angrep på politiet. Det var det en stor mobb av - i hovedsak - muslimske unge menn som gjorde. Politiet gjorde jobben sin: Å beskytte en lovlig demonstrasjon.

Enda mer surrealistisk blir Lorentzens innlegg når vi kan lese følgende: «Å rive i stykker Koranen er også vold: vold mot litteraturen, mot den gruppen som har dette som sin hellige bok, og det er i ytterste konsekvens vold mot den guden som millioner av mennesker tilber».

At det var? Dette er intellektuell kortslutning. Å rive ut sider av Koranen er en politisk markering, som svært mange tar avstand fra, men som altså er lovlig. Man kan ikke drive vold mot en bok, enten det er Bibelen, Koranen, Karl Marx' «Det kommunistiske manifest» eller Asbjørnsen og Moes samlede eventyr. Heller ikke mot en tenkt gud, en idé, en ideologi eller en profet som døde for snart 1400 år siden.

En symbolsk handling kan selvsagt være både provoserende, sårende, krenkende – og voldsom. Men å påstå at det er vold å rive sider ut av Koranen og spytte på dem, er en farlig tankegang. Det legitimerer reaksjonene mot lovlige demonstrasjoner som vi har sett flere ganger nå, og oppmuntrer «antirasistene» til mer vold – også mot politiet. Ytringsfriheten blir forsøkt innskrenket ved hjelp av vold, noe som igjen er ødeleggende for demokratiet.

Onsdag startet en rettssak i Paris. Fjorten står tiltalt, mistenkt for å være medhjelpere i attentatet mot satiremagasinet Charlie Hebdo i 2015. Tolv mennesker ble drept og ytterligere 11 skadet i redaksjonslokalene – på grunn av en tegning av Muhammed. Terrorangrepet var starten på en omfattende bølge av terror, utført av islamister fordi de påberopte seg at profeten var krenket. Blant annet ble en jødisk forretning angrepet, der fire mennesker ble drept. Vi kunne selvsagt tatt med drapsforsøket mot forlagssjef William Nygaard, terrorangrepet mot Bataclan i Paris, skuddene på Utøya og i moskeen i Bærum, og attentatet i København mot kunstneren Lars Vilks, for å nevne noe. Eller opptøyene i Oslo sist helg, for den saks skyld.

Dette er vold, herr Lorentzen. Å rive ut noen sider av ei bok, er noe helt annet.

Kommentarer til denne saken