Patologer i Bodø og Tromsø bruker smutthull i regelverket for å avdekke flere kreftforstadier.

Hvert år får rundt 300 kvinner livmorhalskreft og mellom 70 og 80 dør av sykdommen. Dette til tross for at Norge har et masseundersøkelsesprogram hvis hovedmål er å finne celleforandringer før de utvikler seg til kreft.

Christine Klippenvåg Nordgård og fem andre kvinner fra Nordland gikk i årevis uten å vite at de hadde forstadier til kreft. Men de er ikke alene. 

25.000 uvitende kvinner

Sveinung Wergeland Sørbye, overlege i patologi ved Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN), anslår at rundt 25.000 norske kvinner er uvitende om at de har celleforandringer som burde vært behandlet. Overlegen mener rigide retningslinjer for bruk av virustesting som supplement til den ordinære celleprøven, kan være en av årsakene til at man ikke finner flere kreftforstadier.

– En vanlig celleprøve klarer bare å avdekke celleforandringer i halvparten av tilfellene. Men ved å virusteste i tillegg, kan man finne mange flere, sier han.

Smutthull

Retningslinjene for HPV-testing i screening av celleprøver ble oppdatert 1. juli i fjor og åpner for at patologer i større grad enn før kan benytte seg av den. Men ennå er det spesifikke krav til når man kan utføre HPV-test. 

­– Hvorvidt testen faktisk brukes, er prisgitt en faglig vurdering hos hver enkelt lege. Mange er redde for å ta ekstra HPV-tester, ut over myndighetenes retningslinjer, sier han.

LES OGSÅ: To eksperter skal granske Nordlandssykehuset

Å virusteste alle usikre celleprøver koster både penger og ressurser. Likevel velger flere og flere sykehus å benytte seg av smutthull i retningslinjene for å forebygge krefttilfeller.

Aggressive typer

Både ved Nordlandssykehuset  i Bodø og UNN i Tromsø velger de å ignorere retningslinjene når de finner kvinner med celleforandringer og en av de mest aggressive HPV-typene; 16 og 18.

– Ifølge norske retningslinjer, skal kvinner i slike tilfeller måtte vente i opptil ett år på videre utredning og behandling. Jeg kjenner ikke til noe annet land som praktiserer lignende, sier han.

Yin Chen, leder i Den norske patologforening, er klar over at det finnes avvik ved laboratoriene i Nord-Norge, men skulle ønske patologene fulgte myndighetenes anbefalinger.

Seminar

I dag skal Sveinung W. Sørbye holde seminar for screenere, gynekologer og patologer i Bodø. De skal blant annet drøfte hvordan de kan forebygge flere tilfeller av livmorhalskreft.

Frisk blir syk

Gynekolog og professor mener HPV-testing vil skade mer enn å hjelpe.

Gynekolog Anne Eskild ved Akershus universitetssykehus (Ahus) mener HPV-testing i screeningprogrammet kan gjøre at friske folk vil føle seg syke.

– Det kan skape flere problemer enn det løser. Hvem vil vite at de har en seksuelt overførbar sykdom som man ikke kan gjøre noe med? spør hun seg.

– Meningsløst

Eskild peker også på det hun kaller meningsløs bruk av offentlige midler.

– Vi kan risikere å bruke millioner av kroner i offentlige midler på å gi kvinner og deres partnere unødvendige problemer. Jeg mener det er feil ressursbruk. Man burde heller arbeide for å øke oppmøtet til screeningprogrammet, ta hyppigere celleprøver og sikre at celleprøvene tas riktig.

Prøveprosjekt

Fra 1. februar skal fire fylker prøve ut HPV-testing av celleprøver, i stedet for å se på dem gjennom mikroskop som praktiseres i dag.  Tilbudet blir gitt til kvinner i alderen 34-69 år.

Fylkene som skal delta i prøveprosjektet er Rogaland, Hordaland, Nord- og Sør- Trøndelag.