Gå til sidens hovedinnhold

LYKKETREFF ELLER HEL VED?

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Torghatten skal selges - for nesten ti (!) milliarder kroner. - Hvordan er det mulig at et lokalt trafikkselskap i Nordlands minste region kan bli så stort og rikt?

Fra 1878 til 1995 drev selskapet med hurtigbåter, ferger og busser på Sør-Helgeland. Alt gikk rolig for seg, publikum og lokale aksjonærer fikk oppfylt sine behov for nye ruter. Fylkene og staten dekket underskuddene i ruter som ikke var lønnsomme. Og sånn gikk dagan...

Men så fant politikerne i Nordland ut at ordningen med evigvarende konsesjoner burde avløses av at andre selskaper kunne by på attraktive ruter der tilskuddene hadde blitt uforholdsmessig store.

Løsningen ble at myndighetene innførte anbudssystemet. Det ble fritt frem for andre selskaper å by på ruter fastsatt av fylkespolitikerne, men basert på lokale innspill.

Nordland ble det første fylket som tok anbudsordningen i bruk. Det viste seg å bli en formidabel suksess. Først ute var Torghatten. Nye selskaper vant gjerne anbudskonkurransene til betydelig lavere tilskuddsbehov enn før. Hvordan kunne det ha seg - skulle ikke eksisterende operatør med fullt kjennskap til eget ruteområde vite best hva riktig pris var?

Nei, ofte var subsidiene som "gammeldriveren" hadde mottatt så høye at han ikke ønsket å vise frem for myndighetene at han egentlig hadde fått for mye subsidier i alle år. Ofte hadde han heller ikke tatt tak i eget ruteområde for å drive mer effektivt. Anbudsvinneren derimot kom gjerne med nye og spenstige ideer om hvordan rutene kunne drives utifra fremtidens behov.

Den første anbudsruten i landet var i Steigen. Torghatten vant den til svært lavt subsidiebehov - langt foran eksisterende operatør OVDS. Dermed var mønsteret lagt - de fleste nye rutene ble vunnet av nykommerne, mens sittende operatør ikke nådde opp.

Det lille trafikkselskapet - med base i Brønnøysund og med duoen Bjørn Johansen og Brynjar Forbergskog i spissen - var fortsatt svangre med spenstige ideer og stort pågangsmot. Etterhvert vant selskapet ruter også i andre deler i landet, delvis i nært samarbeid med lokale operatører der.

Torghatten viste seg å bli en stor suksess i norsk samferdsel. Selskapet tjente gode penger, til tross for at det hadde pint ned driftsmarginene. Ny aktivitet - bl a eierskap i Widerøe og utenriks skipsfart - kom til. Vellykket drift og heldige investeringer ga solide overskudd til aksjonærene.

Nye eiere blir heretter det svenske investeringsselskapet EQT. De ansatte og rutetilbudene blir uendret i første omgang - de er på langsiktige avtaler.

Mer interessant blir å se hva storeier Brynjar Forbergskog, kommunene og øvrige store og små aksjonærer gjør med sine nyvunne betydelige aksjeverdier. Allerede spekuleres det i at storeieren vil investere sin gevinst på nesten to milliarder kroner i "grønn" oppdrett på Island. Spennende blir det om øvrige aksjonærer vil følge "store far", eller om de vil styrke lokalt næringsliv med sine nyrealiserte store verdier.

I tråd med intensjonene i "Lev livet lenge" er det kanskje en ide å bistå kommunene på Sør-Helgeland med å investere i langsiktige velferdstiltak for egen befolkning? Uansett, regionen blir etterhvert tilført store verdier takket være sitt veldrevne trafikkselskap!

Kommentarer til denne saken