Gå til sidens hovedinnhold

Lykke og ulykke

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Tilstandene er lettere illustrert med uttrykket: den enes død den andres brød.

Situasjonen i kraftmarkedet er en dagsaktuell illustrasjon. Noen tjener grassat mens andre lider. Det paradoksaleE er at de som lider er de reelle eierne av kraftanleggene og distribusjonssystemene.

De fleste som har sittet med ansvaret for norsk energipolitikk, har støttet og heiet på at vi har deregulert kraftmarkedet og gjennom EØS-avtalen og utenlandskabler koblet oss på det europeiske kraftmarkedet , som vi åpenbart har mindre kontroll med bruken av enn vi skulle ønske. Det samme gjelder fyllingsgraden i vannmagasinene.

Iveren etter deregulering av kraftmarkedet begynte med næringsminister Eivind Reiten (Senterpartiet), som frontet ny EU-tilpasset energilov basert på tilbud og etterspørsel og fri flyt. Senterpartiledelsen virker unødvendig «høye og mørke» om sin medvirkning. Loven trådte i kraft i 1991.

Dagens sentrale politikere popper opp med forsalg om å betale seg ut av en politikerskapt situasjon uten å lansere langsiktige tiltak, med hederlig unntak for Rødt og SV.

I dagens EØS-avtale fins det uomtvistelig et vindu for å skjerme husholdningene for gjentatte uholdbare/uakseptable konsekvenser av et dysfunksjonelt marked.

Husholdninger kan få kjøpe strøm til administrerte priser uten at det kolliderer med EØS-avtalens forbud mot subsidiering. Dette kan organiseres på flere måter, men SVs forslag om å etablere et statlig selskap med dette som formål er en god idé, og bør enkelt kunne etableres. Gjennom dette selskapet kan husholdninger(for primærboliger) kjøpe en bestemt mengde strøm til administrerte priser. Bruker man mer betales mer(markedspris?). Administrert pris reguleres årlig med prisindeksen – følger ikke markedet.

En vesentlig tilleggseffekt vil være at mellomledd mellom produsent og kjøper i konsumentmarkedet vil bli borte. Disse mellomleddene tilfører ikke verdier det er verdt å betale for.

Kommentarer til denne saken