Gå til sidens hovedinnhold

Lurer du på hvorfor ikke klima tar større plass i valgkampen, se på alderen til de store partienes velgere

Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.

Demografi er læren om befolkninger. Deres størrelse, alder, kjønn, bosted, flyttemønstre osv.

For politiske analytikere er demografi et nøkkelbegrep. Hvem som stemmer på hvilke partier avhenger nemlig i stor grad av deres demografiske tilhørighet.

For eksempel falt andelen menn som stemmer på partier på venstresiden i Norge fra 50 prosent i 1969 til 30 prosent i 2017. Slikt er med på å avgjøre hvem som styrer et land, og skal partier lykkes må de treffe demografisk «riktig».

Dette gjelder ikke minst alder. SSBs analyser av kommunevalget i 2019 viser her en klar tendens: Jo yngre du er, jo grønnere stemmer du.

MDG fikk for eksempel 14 prosent oppslutning blant velgere under 30 år, kun 3 prosent blant de over 60. Ja, både MDG, Venstre og SV scorer klart høyest blant velgere under 30 år.

Mens Ap og Frp appellere mest til de mellom 60-70 år, Høyre og Sp til de over 80 år. Det synes å love godt for en grønnere politikk framover, men bildet lyver.

Årsaken ligger igjen i demografien, nærmere bestemt i velgernes alder.

Hele Europa står foran en nesten eksplosiv økning i andelen eldre velgere. De kommende tiårene vil eldrebølgen gjøre de unge til en stadig mindre andel av velgermassen.

I Tyskland er allerede den største velgergruppen de over 60 år, og slik vil det bli i Norge også. Legg til at de eldre stemmer oftere enn de unge, og framtida ser faktisk mer grå enn grønn ut.

Det har alltid eksistert forskjeller mellom aldersgrupper, derfor fører gjerne generasjonsskifter i et land til politisk uro og samfunnsforandring.

Som da 68-generasjonen dro samfunnet mot venstre, og jappegenerasjonen dro det mot høyre.

Den generasjonen som nå vokser fram - gjerne kalt Generasjon Z - er klart mer radikal enn den forrige; opptatt av klima, ulikhet og rasisme. Det skulle dra samfunnet mot venstre igjen, og delvis vil det nok skje.

Problemet for de som ønsker en slik utvikling velkommen, er at dette ligger an til å bli den minste generasjonen tallmessig siden Norge ble et demokrati.

Den skiller seg også fra generasjonene rett før langs vår tids to kanskje viktigste politiske skillelinjer; utdannelse og bosted. De eldre er både lavere utdannet enn de unge og bor i større grad på landsbygda.

Eldre velgere utgjør kjernetroppene i den nye populismen med dens kombinasjon av høyrevridde verdier og en venstrevridd sosialpolitikk.

De to partiene som best har lykkes med å appellere til denne gruppen uten samtidig å miste for mange unge velgere er det danske sosialdemokratiet og Boris Johnsons konservative parti.

De lykkes gjennom en politikk som eksplisitt appellerer til verdikonservative velgere utenfor storbyene, med en kombinasjon av stram innvandringspolitikk og løfter om storstilte statlige investeringer, inkludert rause pensjonsordninger.

Alt i 2002 hevdet to forskere at det etter 2016 ville bli mulig å gjennomføre nødvendige pensjonsreformer i Tyskland, fordi et flertall av velgerne ville si nei; enten som pensjonister eller kommende pensjonister.

Mens den tidligere tyske presidenten Roman Herzog har advart mot en situasjon der "de eldre generasjoner plyndrer de yngre".

En sveitsisk undersøkelse av landets mange folkeavstemninger, referert i Weekendavisen, kan tyde på at vi allerede er på god vei dit. Den viser at eldre velgere i massivt omfang stemmer for forslag som forbedrer deres egne pensjonsvilkår, og like massivt mot forslag som vil gagne unge og barnefamilier.

Nå betyr ikke dette at det samme nødvendigvis vil skje i Norge, eldre mennesker er som alle andre ulike.

Men hvis du lurer på hvorfor ikke klima tar større plass i valgkampen, tross FNs ferske alarm om klodens tilstand, kan det være nyttig å se på hvor de store partiene har tyngdepunktet av sine velgere - mellom 60 og 80 år.

Det er ikke de som skal arve jorda, derimot har de et økende behov for en raus stat med rause pensjoner og en raus eldreomsorg.

Miljøbevegelsen og klimapartiene er glad i å kalle alle som vil ha fortsatt oljeleting for "de grå partiene". De har altså rett på mer enn en måte, og må framover jobbe ekstremt hardt mot demografien for å sikre at framtida blir stadig grønnere og ikke stadig gråere.

Kommentarer til denne saken