Gå til sidens hovedinnhold

Lønna til Coop-sjefen i Nordland er ikke for høy, men Coops lederlønner generelt kan skade omdømmet

Leder Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for avisens holdning.

Mange fagorganiserte har reagert negativt på Nettavisens avsløring av lønna til enkelte toppledere i Coop-konsernet.

Det er særlig lønna til lederne i Coop Midt Norge og Coop Øst som skaper reaksjoner, de er på henholdsvis 5,5 og 4,1 millioner kroner i året. I tillegg kommer fete pensjonsordninger som presser totalsummen over 11 og 8 millioner kroner.

I forhold til dem tjener sjefen for Coop Nordland Lars Arve Jakobsen lite. Hans årslønn er 2,1 millioner, som med pensjonsytelser passerer 3 millioner.

Selv om hans sjefslønn er blant de laveste i Coop-konsernet reageres det også på den lokalt. Årsaken er at den har økt kraftig de siste årene, ifølge regionsekretær Morten Nordal i Handel og kontor dobbelt så mye som for de ansatte i varehandelen.

Det er i strid med grunntanken i den medlemseide kooperasjonen og tilliten svekkes, sier Nordal til AN.

Nordals kritikk rettes ikke mot Lars Arve Jakobsen i seg selv, og det er fornuftig. At en mann som leder et selskap med tre milliarder kroner i omsetning og 1.300 ansatte tjener i overkant av to millioner kroner er ikke urimelig. Mens økningen i pensjonsytelsen i stor grad kan forklares med endrede regler og at det ble satt av for lite før.

Likevel skal et selskap med sine røtter i de gamle Samvirkelagene være forsiktig med å la lederlønningene stige mye mer enn lønna til de ansatte. Koronapandemien har vist oss hvor viktig de butikkansatte i frontlinja er og lønnskravene i 2022 blir fort påvirket av en ledelse som framstår grådig.

Som skrevet er ikke dette bildet av Jakobsen, men det er det av hans to kolleger som tjener dobbelt så mye. Selv om det her dreier seg om større regioner kan det ikke forsvare at deres lønn ligge astronomisk høyere enn lønna til dem de skal lede.

Samtidig er det nok primært et uttrykk for at Coop er i ferd med å bli et konsern på linje med de andre matvaregigantene.

«Litt ditt» er medlemseide Coops slagord, men det gjelder åpenbart ikke avlønning. Ei heller det utbyttet medlemmene får, når det settes opp mot de lønnsvilkår enkelte ledere er innvilget.

Har så dette noe å si for Coops omdømme – og omsetning? På sikt kan det faktisk få det.

Coops røtter i samvirkebevegelsen innbyr til lojalitet blant kundene, det samme gjør systemet med kjøpsutbytte. Nå har de andre kjedene også sine lojalitetsprogrammer, men for mange er det noe eget med følelsen av eierskap.

Svekkes den og svekkes bildet av et foretak på medlemmenes side vil flere finne ut at de like godt kan handle på Rema eller Kiwi, i stedet for Coop.

Får dette omdømmetapet fortsette kan det derfor også skade bunnlinja, som synes å ha blitt det viktigste for Coop også.

Kommentarer til denne saken