Det er mye debatt om vindkraft for tiden. Nordland Venstre gikk nylig inn for at man heller bør satse på oppgradering av eksisterende vannkraftverk, framfor å bygge ny vindkraft. Samtidig har industriselskapet Alcoa inngått en stor vindkraftavtale som sikrer utbygging i Øyfjellet i Vefsn. Vindkraft har dermed virkelig blitt satt på kartet i det siste, og aktualiseres av at NVE skal lansere nasjonal ramme for vindkraft i løpet av våren.

De delte meningene om vindkraft skyldes at mange er skeptiske til hvordan naturen blir påvirket, og hvordan inntektene fordeles. Kraftfylka representerer store kraftproduserende regioner, og vi ser at naturen har en stor verdi for innbyggerne lokalt og regionalt. Kraftproduksjon legger bånd på store utmarksområder, som ellers kan brukes til rekreasjon og annen næringsvirksomhet. Nasjonal ramme for vindkraft er bare et verktøy som identifiserer egnede og uegnede områder for vindkraft. Deretter må det gjøres lokale og regionale vurderinger før det gis tillatelse til utbygging.

Lokal forankring

Vindkraftutbygginger er ofte finansiert av utenlandske aktører, og det er få arbeidsplasser etter anleggsperioden. Derfor mener vi det er viktig at det følger en lokal beskatning når utbygging først er vedtatt. Dette vil være en god måte å sørge for at det ligger noe igjen i de berørte områdene. Det samme prinsippet ligger til grunn for vannkraftutbygginger, noe som er fornuftig siden de som skal leve med naturinngrepene ikke nødvendigvis bruker strømmen. Dette er bakgrunnen for at Stortinget i 1996 innførte naturressursskatt på vannkraftproduksjon over en viss størrelse. Valg av teknologi hadde en naturlig begrunnelse på det tidspunktet, siden vannkraft var den dominerende kilden til diskusjon omkring bruk av naturen til kraftproduksjon.

Bildet av norsk kraftproduksjon har nå endret seg. Framover blir kraftmiksen annerledes, og vindkraft vil stå for det meste av nye utbygginger. Gode vindressurser og teknologiutvikling gjør vindkraften svært konkurransedyktig. Derfor bør også vindkraft omfattes av naturressursskatten. Omfanget av denne satsen er et fast ørebeløp på til sammen 1,3 øre/kWh til kommuner og fylkeskommuner, som en vertskapskompensasjon for kraftproduksjonen. Kraftselskapene kan skrive av denne skatten fra overskuddsskatten, slik at det ikke gir noen ekstra skattebelastning for produsentene.

Lokal og regional andel av verdiskapningen

Satsen på naturressursskatten har stått stille side 1997. Samtidig har konsumprisveksten vært nærmere 50 %. Mangelen på justering har derfor redusert lokale og regionale myndigheters andel av verdiskapningen fra fornybar energi. Vi mener derfor at satsen må prisjusteres nå og for framtiden.

Lokale og regionale myndigheter må prioritere hvordan naturen skal brukes. Dersom det er lokal aksept for vindkraft må lokale og regionale myndigheter motta en forutsigbar kompensasjon.