Vi ser med forskrekkelse på at kommunaldirektøren i sitt budsjettforslag foreslår å fjerne en logopedstilling, fra to til ett årsverk. Dette vil halvere en tjeneste som allerede er redusert til et minimum. En svært sårbar pasientgruppe vil da stå i fare for å miste et livsnødvendig tilbud. I verste fall vil det kunne bety at personer med svelgevansker ikke får nødvendig hjelp og faller «imellom». Svelgevansker kan medføre stor fare for alvorlige infeksjoner, underernæring og død. Derfor kan dette potensielt ha store konsekvenser.

Bodø kommune har i de senere år satset mye på å bygge opp kompetanse innenfor problematikk rundt svelgevansker. Vi vet at med en økning av antall eldre, den såkalte eldrebølgen, vil behovet bli økende i en allerede presset tjeneste. Med en stilling mindre vil det være mange som ikke får den hjelpen og oppfølgingen kommunen plikter å gi til sine borgere.

Svelgevansker kan føre til aspirasjonslungebetennelse. Hvis ikke infeksjonen og svelgevanskene blir behandlet kan dette føre til nye lungebetennelser og reinnleggelser på sykehuset. Ubehandlet infeksjon kan føre til blodforgiftning (sepsis) som igjen fører til død uten behandling. Man kan da se på tjenesten vår i et samfunnsøkonomisk perspektiv. Logopeder kan etter utredning komme med tiltak som vedlikeholder eller bedrer funksjonen slik at man ikke trenger å bli lagt inn på sykehus. I slike tilfeller handler det om tiltak som kan forhindre aspirasjonslungebetennelse. Faktum er at aspirasjonslungebetennelse er årsak til mange dødsfall blant eldre og andre sårbare pasientgrupper i dag. Det er derfor viktig at en logoped kan komme inn tidlig for å forhindre negativ utvikling.

«Logopeder er eksperter på utredning av kompliserte svelgeproblemer» (Helsedirektoratet, 2018).

I kommunen har alle ansatte som arbeider innenfor helse tilgang til et felles journalføringssystem. Her journalfører hver tjeneste som er involvert i saken rundt brukeren. Dette medfører at det er enkelt å holde seg oppdatert og å utveksle viktig informasjon til andre tjenester som er involvert. Dette kvalitetssikrer oppfølgingen og realiserer samarbeid i tverrfaglig team med fysioterapeut, ergoterapeut, sykepleier, hjemmetjeneste etc. I disse sakene er det derfor ikke like enkelt for de som arbeider i spesialisthelsetjenesten og i privat virksomhet å få full oversikt over situasjonen. For at brukerne skal få god helsehjelp, er det nødvendig å ha et tverrfaglig team rundt seg og det er også noe helsedirektoratet legger i sine føringer. I forskrift for habilitering og rehabilitering (kap. 3) står det i § 5, at kommunens tjenester skal integreres i et samlet rehabiliteringstilbud og være uavhengig av brukerens boform.

I Rehabiliteringstjenesten er det også lett å få til et tverrfaglig samarbeid når vi arbeider på samme sted.

I tillegg består en stor del av arbeidet vårt å hjelpe personer som etter ervervet eller medfødt sykdom har mistet talespråket. Det være seg uttalevansker og/eller afasi. Enkelt forklart er afasi vansker med å produsere og/eller forstå språk. Dette krever ofte langvarig oppfølging av logoped. I oppfølgingen tilbyr vi også afasi- og parkinsongruppe som pågår over noen uker. Det er av stor nytteverdi for mennesker med språkvansker å møtes, og er i tillegg en viktig arena for språktrening.

Hvis nedtrekk på en logopedstilling blir en realitet, utraderes Logopedtjenesten for voksne som en kommunal tjeneste.

Fakta om dysfagi

«Dysfagi er problemer med å få maten ned. Dette kan skyldes at maten setter seg fast, eller at de peristaltiske bølgene ikke fungerer som de skal». (Kilde: Store Norske leksikon, 2022)

«Dysfagi, eller tygge- og svelgevansker kan oppstå som følge av en rekke sykdommer og tilstander. Eksempler på sykdommer som kan medføre dysfagi er hjerneslag, hjernesvulst, kreft med misdannelse i munn eller svelg, nevrologiske sykdommer eller skader som multippel sklerose, amyotrofisk lateralsklerose (ALS), Parkinson sykdom, cerebral parese eller demens. Dysfagi (svelgevansker) kan også forekomme hos eldre med svekket allmenntilstand. Et tverrfaglig team bør utrede tygge og svelgefunksjonen hos pasienten», ifølge Helsedirektoratet. (Kilde: Helsedirektoratet, 2018)