Gå til sidens hovedinnhold

Livsglede på sykehjem, en saga blott?

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Da covid-19 inntok landet, ble alle sykehjem stengt for besøkende. Og all livsglede for pasientene forsvant i samme farten.

Da vi endelig fikk besøke vårt kjære familiemedlem på sykehjemmet igjen, la vi fort merke til at det de kaller livsglede på sykehjem var helt fraværende. Jeg tror vaskehjelpen forsvant i samme dragsuget, da det ikke så ut som gulvene var blitt vasket på flere md. Dopapir, såpe og tørkepapir forsvant visst også da covid-19 kom. På vår forespørsel til sykehjemmet ang. vasking, ble vi fortalt at dette skulle de rydde opp i. Månedene gikk, og fremdeles var fasilitetene som dopapir, håndsåpe og tørkepapir helt fraværende på vårt kjære familiemedlem sitt private toalett.

Som om det ikke var nok med at familien kun fikk avlegge besøk på en times varighet, som bringer livsglede til pasienten, var samtlige livsgledetiltak helt fraværende. Det var ikke engang matlukt fra kjøkkenet. De ansatte satt bortgjemt i krokene med nesa dypt nedi egne mobiltelefoner hver gang vi kom på besøk.

Til tross for smittevernrestriksjoner, hadde det ikke vært vanskelig for sykehjemmet å spre livsglede til sine pasienter. Dette sa vi også fra om ved gjentatte anledninger. Hva med musikk fra radioen på fellesområder, lukta av brunsaus og mat fra kjøkkenet, dansing med god avstand, opprulling av hår, lakking av negler, lufteturer ut med en pasient av gangen, slå på tv på pasientens rom, osv. osv.?

Covid-19 var en billig unnskyldning fra sykehjemmet, og tross flere henvendelser fra familien ble det ingen bedring verken på vasking eller livsgledetiltak.

Vårt kjære familiemedlem døde etter over ett år med fravær av livsgledetiltakene, og man kan jo spørre seg om pasienten døde av kjedsomhet.

Jeg håper virkelig alle sykehjem kan forbedre seg, lytte til de pårørende, og være ærlig om de rett og slett ikke har tid til å gjøre jobben som pasienten tross alt betaler dyrt for.

Marit Vindvik

Kommentarer til denne saken