Gå til sidens hovedinnhold

Livet er en reise med felles destinasjon!

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Har du noen gang tenkt at når jeg blir eldre så skal jeg… reise mer, hvile mer, nyte mer, leve mer? Kanskje er du av den mer fatalistiske typen som tenker, det blir som det blir – jeg får ikke gjort noe med dette livet likevel?

«Lenge leve livet, du vet aldri hvor det ender»… legendariske Dollie de luxe for noen ungdommer siden. Tøft tekst, men vi vet hvor det ender, og hva det endrer med. Men veien dit er individuelt, livet er helt ulike reiser. Nesten ingen har den samme reisen, det er utrolig spennende.

Livet koster innsats, fokus og utholdenhet. Det krever tro, tro på egne evner og vilje til gjennomføring. Det koster å stå i det ubehaget som alltid vil dukke opp underveis, tvilen som får deg til å tro at du er blitt gal for å prøve eller stemmen i hodet som sier ”at nå må fornuften seire” og du må gjøre det ”vanlige” mennesker gjør. Livet er masse påvirkninger, og mennesker som vil velge din reise.

Mange setter seg må i livet, ofte flere mål og mål som endres ettersom de fleste av oss skjønner at de store målene er uoppnåelige. Når du setter deg et mål, så vet du ingenting om framtiden. Du vet ingenting om alle de tilfeldighetene som vil dukke opp gjennom livet ditt. Hvis du da sitter og tviholder på et mål du satt deg i fortiden, så vil du fort kunne glemme å nyte reisen og samtidig gå glipp av mange fantastiske muligheter på veien!

Det er du og jeg som hver morgen kan gå ut av døren og kanskje ikke komme tilbake på ettermiddagen. Og det vil jeg du skal tenke litt over og huske på. Hva kan skje? Vi kan ta en risiko i form av ekstremsport eller du er kanskje av den typen som alltid går på rødt lys. Eller det kan være fordi vi har en skjult hjertefeil vi ikke visste om...

Og så har vi de andre som tar en risiko på våre vegne med uvettig kjøring. Vi vet ikke om vi treffer en dårlig sjåfør i neste sving. Og det er vel her det hele ligger, vi vet ikke. Likevel vil jeg du og jeg skal tenke på dette. Ikke nødvendigvis hver dag og hele tiden. Men innimellom, som en tominutters tenkepause og en påminnelse om et par ting.

Livet, om å være på reise. Om livet. Om å være sønn og datter. Om å ha en mor. Om å stille opp. Om å bli sliten. Om å få lov å være der når noen trenger deg. Livet, altså!

Kommentarer til denne saken