Gå til sidens hovedinnhold

Liv og lære

Artikkelen er over 1 år gammel

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I lederen i ANs papirutgave den 13.juli tas det et oppgjør med hets mot politikere. Spesielt trekkes hets mot kvinner framført i kommentarfeltene som et problem. Det er prisverdig at AN retter fokus mot dette. Om to år er vi i full gang med neste lokalvalgkamp, og akkurat nå sitter mange kvinner og menn, unge og gamle og vurderer om prisen for å engasjere seg og stikke hodet litt fram er verdt prisen. Men ANs lederartikkel glemmer en vesentlig ting – å se på sin egen rolle i dette. Det handler slett ikke bare om nett-troll. Det handler også om den makta journalister har, og om de skjønner det selv. I en setning i den omtalte lederen heter det: «Det er alvorlig for demokratiet at mange politikere og andre samfunnsaktører ikke lenger tør si det de mener». Det er helt rett. Og en av grunnene til det kan faktisk være hvordan pressen oppfører seg.
De siste par månedene har jeg kunnet lese i AN at jeg «bryter ut av meg dumheter», «hallo, hvem er du egentlig», «du kommer med flåsete om idiotiske kommentarer», «du oppfører deg som en ignorant småbypolitiker», «du bryr deg ikke om yngre menneskers meninger». Hadde dette blitt framført i et leserinnlegg eller i et kommentarfelt hadde det vært en ting. Det sitter mye uforløst frustrasjon i folkedypet, og avisspaltene kan være et sted å lette på trykket. Men alle disse karakteristikkene kom i en kommentar skrevet av en av avisas ansatte journalister, presentert med bilde, navn og tittel. Det står ikke om det er journalistens private meninger eller avisas syn som kommer fram, noe som jeg opplever som uryddig. I andre medier skilles det tydelig mellom disse, med det gjør ikke Avisa Nordland.
Det er mulig at AN gjør sine egne vurderinger av hvem som tåler hva og fyrer løs etter dette. Men for engasjerte ungdommer stimulerer det ikke akkurat til meningsutveksling i media når en ser hvordan noen av ANs journalister kaster seg over tastaturet og foretar karakterdrap for åpen scene. Noen dager senere kom for øvrig samme journalist med følgende karakteristikker av syklister: «en trangkledd surpeis», «utskudd som burde syklet med kappe og supermanndrakt», «gulkledt trikot-trimmer», «enkelte syklister tror de er hevet over veitrafikkloven, tyngdekrafta og alle andre fysiske lover». Tror AN at slike karakteristikker skrevet av en journalist vil bidra til at flere vil bruke sykkelen til og fra jobb?
Joda. Vi er nordlendinger, vi liker å tro at vi står for en støyt og vi er kjent for et direkte og saftig språk. Men noen av oss er ikke fullt så tøffe som andre tror. Noen av oss har folk som er glade i oss og som ikke liker å se oss bli behandlet respektløst. Og det fritar slett ikke våre lokale medier å se sitt samfunnsansvar for å være med og bidra til bedre representasjon i politikken eller flere syklister langs veiene. Og å bidra til et bedre debattklima, gode og saklige diskusjoner og fri meningsutveksling. Selv om meningene som framføres ikke alltid faller i enkeltjournalisters smak.

Kommentarer til denne saken