Gå til sidens hovedinnhold

Liv og lære i Hamarøy kommune

Det var med stor interesse og glede å lese, på kommunens hjemmeside 4. november, om ny kommunedirektørs utfordring til egen ledergruppe, vedrørende sektorenes fortløpende informasjon til innbyggerne. Direktøren peker på at skal Hamarøy lykkes med samfunnsoppdraget og nå egne målsettinger, er god dialog med innbyggerne avgjørende.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Kommunen skal gi korrekt og sannferdig informasjon om de tjenestene kommunen leverer. Direktøren påpeker at en ønsker å være en åpen kommune, som aktivt informerer om tjenester, planarbeid og hendelser. Så flott, så langt!

Mange av oss opplever at det er langt mellom liv og lære, også i det kommunale apparatet. Tranøy Båt- og Velforening (TBV) har siden 2015, via ordførere, politikere og administrasjon, forsøkt å utfordre kommunens manglende fokus på Tranøy. Til tross for dette har bygda blomstret, og er i dag en viktig destinasjon for turister, besøkende og fastboende, som igjen tilfører Hamarøy samfunnet fokus og ressurser.

TBV har siden ny kommunalleder Samfunnsutvikling tiltrådte, forsøkt å informere gjennom skriftlig informasjon, påfølgende dialog, utallige møter og befaringer, for å legge til rette for en bærekraftig infrastruktur i Tranøy havn. Avdeling for Samfunnsutvikling har sågar konkludert med at Tranøy havn er svært viktig for videre utvikling av næringslivet i bygda. Administrasjonen har bebudet et strategidokument for Hamarøy havn. Lokale forventninger, basert på kommunens definerte betydning av havna, har dermed vokst og også sett i lys av utenforliggende årsaker som prosjekt Fyrvika og ferieboliger i havna. Kystverket har konkludert med at Loskaia skal fjernes noe som gir utfordringer ift bruk av betongbryggene i havna. TBV har tatt initiativ i dialog med prosjektleder næring, til et prospekt for en bærekraftig havn der forretnings- og prosjektplan er under utvikling. Strategidokumentet, benevnt Havneplan, foreligger nå og skal til politisk behandling først i formannskapet 11. november, senere i kommunestyret.

Saksframlegget er rystende lesing for Tranøy og ift beskrevne dialog, der det konkluderes med at kommunen trekker seg ut og overfører sin eierandel til TBV. Kommunen som tilrettelegger og døråpner for nytt havneprospekt mister substans, en ikke akseptabel situasjon for Tranøy eller øvrige kommune!

Så noterer vi oss at det i saksfremlegget påpekes at ny Skutvik almenningskai gir mulighet for å utvikle og bidra til ny næringsaktivitet på Skutvik, noe som administrasjonen også har definert for Tranøy, men nå med negativt fortegn!? Havneplanen, betegnet som et strategisk dokument, fremstår dessverre i mindre grad som dette!

Sitater: «Kommunens primære mål må være å tilfredsstille innbyggernes og næringslivets behov. Hamarøy kommune kan ikke dekke alle behov alle steder i kommunen, men må prioritere ut fra behovet»? Videre, og gjeldende for Tranøy, opplyses det om at: «I første omgang forhandles det mellom TBV og Losoldermannen om å beholde del av Loskaien som adkomst til bryggene». Dette er nokså betegnende og som beskriver kommunens manglende engasjement! Denne dialogen burde kommunen stått i bresjen for! Samtidig pekes det på at bryggeanlegget er et sameie mellom kommunen og TBV? Forsåvidt ikke helt riktig – i 2001 var fylkeskommunen største bidragsyter!

I havneplanen under overskriften, hva vil Hamarøy kommune videre med de kommunale havnene, noterer vi at størstedelen av punktet brukes på å argumentere for kommunens uttredelse fra Tranøy? Det bekreftes at: «Hamarøy kommune har ikke deltatt med midler til investering eller vedlikehold siden 2013». Helt riktig og før det, siste gang i 2009 og begge ift undervannsinspeksjoner.

Det passer muligens her å etterlyse kommunens bidrag og kompensasjon til TBV for 20 års drift og vedlikehold av Tranøy havn – bare siden 2018 har foreningen brukt over 500000 av egne midler til oppgradering og vedlikehold!

Videre: «Anlegget på Tranøy har heller ikke noen betydning for kommunens overvåkning av den del av leia som kommunen er ansvarlig for». Det pekes videre på at Kystverket ønsker å benytte Tranøy for Losbåt og at TBV ønsker å leie ut kaiplass til Losbåten fremover. Ut fra dette antydes det likevel at: «fra dette kan det være et kommersielt grunnlag for drift av kai på Tranøy»?

Så konkluderes det: «Når Kystverket som har ansvar både for lostjenesten og forurensningsmyndighet ute i åpent farvann ikke ønsker å eie eller drifte en kai, er det kommunale ansvar for forurensning godt nok ivaretatt med kommunal kai på Skutvik og fiskeri kai på Korsnes. Dersom disse havnene blir for små for fartøyene som skal delta på slike aksjoner må eventuelt kai på Drag eller Lødingen benyttes».

Vårt tilsvar til denne svært tynne argumentasjon er å vise til de de mange innspill som er gjort de siste årene, dialogen med Samfunnsutvikling (som viste seg ikke å bli seriøst vurdert eller realitetsbehandlet), og våre høringsinnspill til Kystsoneplanen både til Narvik og Hamarøy kommuner.

Kort beskrevet med Tranøy som den havna i kommunen som er tettest på hovedleden mot Ofoten, Tysfjord og Tjeldsundet, tettest på skipstrafikken og der los går fra og til lospliktige fartøyer rett utenfor Tranøy (et kritiske punkt i en seilas).

Grensen mellom Salten Interkommunale Utvalg for Akutt forurensning (IUA) og tilsvarende for Ofoten går utenfor Tranøy og der samordning av ressurser kan være avgjørende under havari. Seilingstid ift henting av ressurser (lenseutstyr mm) er kritiske for å begrense utslipp. Vi spør om konklusjonene til kommunen er understøttet med reelle risiko- og sårbarhetsanalyser – det virker ikke slik når en konkluderer med at kommunens overvåkning og beredskap i kystsonen er adekvat!?

Korsnes havn har ikke dyptgående nok ift større fartøyer. Distansen fra Tranøy til henholdsvis Korsnes er 12 nautiske, til Skutvik 18 nautiske, Drag 25 nautiske og Lødingen 17 nautiske mil. Med nye krav til minimale klimaavtrykk og grønt skifte er dette ikke forenlig med å «surre rundt» i indre Vestfjord og tilstøtende fjorder, uten mål og mening!

Vi poengterer at kommunal planlegging og påfølgende strategier må evne å se fremover. Planen har kun beskrevet nå-situasjonen, en logisk brist som vil påvirke kommunens evne til fremtidige relevante tiltak i kystsonen. De 20 millioner tonn malm som årlig skipes ut fra Narvik kan om noen få år være øket til 60 millioner tonn, som i dag utgjør ca 400 årlige seilinger, ved 60 ca 1200, om en benytter dagens tonnasje som mal. I snitt er en malmbåt på 200000 DWT, alle benytter tungolje, og som normalt fører mellom 5 og 8 millioner liter av denne brenselsoljen. Miljøet tåler ikke et eneste havari/utslipp! Dette må da vitterlig være noe for bevegelsen «Bevar Vestfjorden»?!

Narvik havn planlegger for Narvik som LNG havn og nytt av denne høsten er at Narvik om få år vil produsere Hydrogen, alle skipet ut/inn på kjøl. Cruisetrafikken øker igjen og gods likeså. Potensialet for mulige skipsulykker og havari vil utvilsomt øke. Er Hamarøy kommune skodd godt nok ift disse utfordringene?

Vårt ønske er at det politiske Hamarøy avviser denne planen og at saken sendes tilbake til administrasjonen for reelle korrigeringer – det haster! Og så var det dette med liv og lære! Så minner vi om Intensjonsavtalen for sammenslåing med visjoner, målsetting og verdigrunnlag: «Det skal legges til rette for å utvikle en kommune med like store muligheter, uten utkanter, men med samarbeidende tettsteder basert på egenart og potensiale».

Er vi der?

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 07:00.