En amerikansk fascist

Stein Sneve skriver om Donalld Trump. REUTERS/Mike Carlson      TPX IMAGES OF THE DAY

Stein Sneve skriver om Donalld Trump. REUTERS/Mike Carlson TPX IMAGES OF THE DAY Foto:

Av
Artikkelen er over 4 år gammel
DEL

AproposHan er karismatisk og sterk, han lover å øke folks velstand og å gjøre USA sterkt igjen og hyller uhemmet tradisjonelle, amerikanske verdier. Og nei, hans navn er ikke Donald Trump. Men president blir han.

I nobelprisvinneren Sinclair Lewis´ roman «It can´t happen here» fra 1935, der populisten Buzz Windrip vinner valget og gjør USA om til en fascistisk stat.

Boka var en advarsel mot tendenser i Sinclairs samtid, men framheves i dag av flere som en god beskrivelse av drivkreftene bak Trumps suksess.

boka er blitt kritisert for å «ufarliggjøre» fascismen, ved at den lar Windrips motivasjon være upolitisk. Han er mest av alt en svindler og en opportunist som vet å utnytte folks frykt for framtida, og verken han eller hans medspillere er drevet av noen ideologi.

Men egentlig er det bokas styrke, for om fascismen får fotfeste i USA i dag vil det ikke være som en europeisk kopi, men som en spesifikk, amerikansk variant. Med stars and stripes i stedet for romerske ørner og kors i stedet for hakekors.

Det opportunistiske hos Windrip er også en kuldegysende parallell til Trump. For Donald er heller ingen fascist. Men han er en narsissistisk bølle. Så om han kan tjene på de fascistiske strømningene, har han ingen motforestillinger mot det.

Det politiske systemet i USA er i ferd med å bryte sammen. Manglende samarbeidsevne har lammet kongressen i årevis. Alt de politiske eliter har maktet er å passe på sine egne og sine rike venners interesser.

Det har skapt et rødglødende raseri mot politikere – og i neste instans mot demokratiet – blant mange. Det er dette Trump har utnyttet på en mesterlig måte.

Det finnes flere paralleller til Europa på 30-tallet: Tidligere apatiske velgergrupper strømmer til valgurnene. Sterk vektlegging av nasjonal identitet. Framdyrking av ytre fiender. Idealisering av en gylden fortid. Lengselen etter en sterk leder.

Det finnes også paralleller til Russland rundt år 2000. Da elitene utnyttet landets nyvunne demokrati til å berike seg selv, mens alle andres økonomi var i fritt fall.

Dette bidro til å diskrediterer demokratiet, og er mye av årsaken til at Putins stadig mer diktatoriske politikk beholder folkelig støtte.

Nå er det amerikanske demokrati eldre og sterkere, men om en president Trump skulle foreslå å frata kongressen makt til fordel for en sterkere president, vil nok det få bred folkelig støtte.

Nå er det lite som tyder på at Trump blir president, til det er han for uspiselig hos for mange.

Men om den ultimate elitepolitikeren Hillary Clinton skulle vinne, vil systemets svakheter bare forsterkes. Og folkets sinne bre seg til enda flere.

For drivkreftene som skapte Trump, forsvinner ikke med ham. Og nestemann kan bli enda verre.

Artikkeltags