Et turistanlegg basert på skoltesamisk bygningstradisjon – som ikke ble bygd – er opphavet til boka Skoltesamisk byggeskikk. Ideen ble til i forbindelse med et planlagt turistanlegg i Neiden, Sør-Varanger, skoltesamenes viktigste område i Norge. På 82 rikt illustrerte sider har Bodø-arkitekt Gisle Jakhelln samlet materiale som til nå har foreligget spredt, for å gi en mer helhetlig oversikt over skoltesamisk byggeskikk. Mye fotomateriale er signert fotograf og arbeider-aktivist Ellisif Wessel (1866-1949), og mye er hentet fra arkiver og museumssamlinger, men forfatteren har også selv vært ute med kamera.

Byggeskikk omfatter både byggestil og byggemetoder, inkludert ressursbruk og bygningenes betydning for fysisk og sosialt livsmiljø. Jakhelln har en praktisk tilnærming, der byggeskikk knyttes til skoltesamenes hverdagsliv og samfunnsorganisering. Det er et godt pedagogisk grep. Hans bruk av begrepet «ressursområde» fungerer også godt. Slik framheves det at skoltesamenes naturbruk og flyttemønster ble bestemt av årstidenes gang og av naturens premisser innenfor et større område enn det den bofaste befolkningen pleide å forholde seg til, og at byggeskikken igjen var et resultat av denne måten å leve på. Det virker logisk at byggverk i vinterbyer og på sommerboplasser hadde ulike formål og ulik utførelse. Da er også materialkunnskap og materialvalg interessant, og spesielt hvordan dette utviklet seg over tid kunne gjerne utdypes nærmere.

Det kommer tydelig fram hva som var særegent skoltesamisk, sammenliknet med andre samiske tradisjoner, særlig den nordsamiske. Selv om sammenlikningen i hovedsak skal være med det nordsamiske, er også eksempler fra andre områder og tradisjoner tatt med. Det viser seg dessuten at skoltesamisk tradisjon var influert av finsk og russisk bondekultur – og til og med av den russisk-ortodokse kirken, gjennom St. Georgs kapell i Neiden.

Jakhelln leverer en viktig brikke i et større puslespill som dokumenterer det samiske mangfoldet i vårt land, og i våre naboland. I dette puslespillet, hvor mange brikker fortsatt mangler, er skoltesamisk kultur og tradisjon blant de mindre dokumenterte delene. Boka berører hvordan deres tradisjoner har røtter tilbake til 1000-tallet, og hvordan de kom under sterkt press på 1800- og 1900-tallet.

Innledningsvis har Jakhelln gruppert de ti ulike samiske språkområdene i fire større områder: Sør-samisk, midt-samisk, nord-samisk og øst-samisk, noe som i utgangspunktet er et lettfattelig grep for å vise at det samiske området er heterogent, både språklig og kulturelt. Dessverre er de fleste kartene gjengitt med veldig liten skrift, så her må den interesserte leser ta fram forstørrelsesglasset.

Grensene mellom de ulike samiske områdene er i seg selv et utfordrende tema. Et hovedkart i boka er basert på en kilde fra 2007, og det er diskutabelt. Mye har skjedd etter 2007, særlig i midt-samisk område, som strekker seg helt sør til Hemnes. Her pågår stadig et arbeid for å løfte fram og systematisere kunnskap om det samiske i vårt område. Både pitesamisk og umesamisk språk har blitt normert, og det blir da misvisende å bruke kart som kaller midtsamisk område kun for lulesamisk område. Dette viser igjen at kunnskapen om det samiske er et puslespill i ferd med å legges, der biter mangler, og der totalbildet må endres når nye biter kommer på plass. Dermed blir det også stadig flere nyanser å ta hensyn til.

Den neste milepælen for de ulike samiske kulturområdene er den nye stedsnavnsloven som nå er under utarbeidelse. Den vil få betydning for hvilke samiske tradisjoner som kan gjøre seg gjeldende. Dette tør være interessant også for storsamfunnet, siden det har vært en vedvarende utfordring at de største samiske gruppene har skygget for de mindre. Alt dette har betydning for hvordan de ulike gruppene kommer til syne på et kart og i et samfunn.

Og i dette samme puslespillet er altså Jakhellns bok et bidrag til kunnskap om det øst-samiske. Samtidig er boka et bidrag til å dokumentere skoltesamisk språk ved at både norske, nordsamiske og skoltesamiske navn på de ulike bygningstypene er tatt med. En liten, men viktig bok om kulturarv på Nordkalotten, utgitt med støtte fra Sametinget og Norsk kulturråd.

Gisle Jakhelln: Skoltesamisk byggeskikk (ČálliidLágádus, 2021)

Kronikkforfatteren er med i Bokmelderlauget som omtaler lokale bøker fra vårt distrikt.