Gå til sidens hovedinnhold

Lindboe trikser med tall

Artikkelen er over 1 år gammel

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Barna får et dårligere barnehagetilbud når penger ment for felles velferd forsvinner til privat profitt. At direktør Anne Lindboe i Private Barnehagers Landsforbund (PBL) forsøker å trikse med tall endrer ikke det faktum.

Lindboe lener seg på en sammenligning av hva kommunale og private barnehager koster det offentlige, gjort av Agenda Kaupang. Men er en slik sammenligning mulig - og relevant?

Røst i Nordland er en liten kommune med kun kommunale barnehageplasser. Der var netto driftsutgifter for en barnehageplass i 2019 på 203 077 kr (tall fra Kostra). Til sammenligning var den samme utgiften i Trondheim 169 671 kr.

En barnehageplass på Røst er altså nesten 35 000 kr dyrere å drifte enn i Trondheim. Det er ikke så rart. Det er gjennomgående slik at kostnadene for barnehage er lavere i store kommuner enn i små. Men gir det grunnlag for å hevde at Trondheim «sparer det offentlige» for kostnader, sammenlignet med Røst?

I så fall kunne vi legge sammen kostnadene for alle de små kommunene i landet, og hevde at det offentlige ville spart enorme summer på å ha barnehageplasser i de store by-kommunene i stedet for i de små kommunene. Regnemetoden gir en sentraliseringspolitikk de fleste vil si seg uenig i.

Det er åpenbart også et latterlig regnestykke, fordi det legger helt feil premisser til grunn. Men det synes ikke like åpenbart for PBL, ettersom dette er logikken de bruker når de «argumenterer» for at de private barnehagene «sparer» det offentlige for store summer årlig.

Det er andre grunner til at en barnehage på Røst koster det offentlige mer enn i Trondheim, enn forskjellen på privat og offentlig drift.

Merk også at private barnehager får sitt tilskudd basert på kostnadene den enkelte kommune har til sine kommunale barnehager, ikke basert på hvilke faktiske kostnader de har. Kommunebudsjetter er også gjenstand for politisk diskusjon i den enkelte kommune. Forskjellen mellom Røst og Trondheim handler ikke bare om geografi.

Kommersielle eiere og PBL bedyrer alltid at de er ikke ute etter privat profitt, kun barnets beste og «mangfold». PBL sier at det bare er beklagelige og useriøse unntak som setter profitt foran barnets beste.

Nå er PBLs egen styreleder selv blitt funnet skyldig i to instanser for systematisk underbemanning med privat fortjeneste som formål. Det gir en pekepinn på hvilke interesser organisasjonen ønsker å beskytte.

I 2014 brukte styreleder i PBL, Eirik Husby, hele tre millioner kroner for lite på bemanning i sin barnehage Økernly i Oslo - altså langt under kommunens regler for minimumsnivået for antall ansatte som skulle være på jobb sammen med barna i barnehagen. Økernly klaget inn tilsynet, men Oslo kommune har fått medhold fra både Fylkesmannen i Oslo og Viken og Utdanningsdirektoratet.

Men i stedet for å ta tilsynet til etterretning og vedgå at brudd på barnehageloven er en uholdbar praksis, går PBL-styret heller videre med saken til Kunnskapsdepartementet og tviholder på de kommersielle barnehagenes rett til å spekulere i lav bemanning.

Store barnegrupper og lav personaltetthet er dårlig for barna, men svært bra for lommeboka. I perioden 2013-2015 tok Husby og hans makker ut nesten 18 millioner kroner i utbytte og lønn.

Er det dette Lindboe mener er mer velferd for pengene? Er det virkelig til barnas beste at millioner som kunne gått til bemanning og å utvikle det pedagogiske tilbudet, i stedet går rett inn på PBL sin styreleders private bankkonto?

Økernly-saken er ikke enestående. Stadige avsløringer i media har vist hvordan profittmotivet går på bekostning av kvaliteten på barnehagetilbudet til barna. Og det er til tross for at det kun er gjort tilsyn i 1 prosent av de private barnehagene. Hvilke avsløringer kunne vi forventet oss dersom det hadde blitt gjennomført tilsyn på de resterende 99 prosentene?

Profittmotivet går ut over barna, men det går også utover de som driver seriøst, og er dermed med på å gi hele den private barnehagesektoren et dårlig rykte.

Spørsmålet velgerne og partiene bør stille seg, er om det blir bedre barnehager for barna når PBL hele tiden dreier ordskifte mot billigst mulig drift, samtidig som det er godt dokumentert at kommersielle eiere henter ut store penger til seg selv.

Kommentarer til denne saken