«Det begynte så fint, men så sklei det ut..».

Dette var beskrivelsen av et festlig lag på Ytre Helgeland for en del år tilbake, og passer i dag godt på den prosessen som kjøres og har vært kjørt fra storebror i Bodø, Nord Universitet.

Fusjonsplattformen mellom Universitetet i Bodø og høgskolene i Levanger og Nesna var på flere vis lovende og med spenstige fremtidsrettede formuleringer, som her er sakset fra plattformen:

«Nåværende studiesteder skal styrkes og bli mer betydningsfulle i deres regioner»

«Den fusjonerte institusjonen skal planlegges som et flercampusuniversitet, hvor dagens studiesteder videreføres som del av det fusjonerte universitetet»

«Det skal planlegges med at aktiviteten ved etablerte campuser og studiesteder skal opprettholdes og videreutvikles»

«Det skal planlegges med at fremtidig vekst i antall studietilbud skal skje ved alle studiesteder»

Så flott og så spennende!! Nå var det bare å glede seg til arbeidet med studiestedsstruktur! Håpet inderlig at Nord universitet klarte å få de riktige og kreative krefter i sving i ledelse og styre.

Men hva skjer?

Nord klarer ikke oppgaven sin! De har fått feil folk i sentrale posisjoner! Disse vil viske ut Nesna som campus og studiested! De foreslår nedleggelse! Er det mulig? Spørsmålene melder seg.

Har toppen av akademia i Nordland, Nord Universitet, knyttet til seg sentrale personer i administrasjon og ledelse som har lesevansker og ikke kan lese enkel tekst? Jeg har lest fusjonsplattformen forlengs og baklengs, med minusbriller og plussbriller, og tilslutt opp og ned. Teksten er ikke til å misforstå! Campus Nesna og sykepleieutdanningen i Sandnessjøen skal opprettholdes/videreføres, styrkes og planlegges med vekst i alle studietilbud. Jeg antar at en rekke fagpersoner i ledelsen i Bodø kan lese. Hvorfor er det ingen av dem som sier fra, på samme måte som gutten i «Keiserens nye klær»? Er der ingen i nærheten som tør, eller velger de å opptre som "skredderne" og legger frem "beviser" basert på antakelser og tallakrobatikk? Er man styrt av redselen for å ikke lykkes i sin iver etter å kle seg i «påfuglfjær» og skinne sammen med de andre universitetene, selv om de i denne prosessen viser at de ikke har kropp til å feste fjærene i..

La oss så tenke oss at samfunnsoppdraget er lest og forstått, og man kan eliminere tanken om alvorlige lesevansker. Da har vi en situasjon som handler om sivil ulydighet. Bodømiljøet nekter å handle i tråd med marsjordre fra Storting, regjering og inngått fusjonsavtale. Når jeg hører ordet SIVIL ULYDIGHET, tenker jeg at det er noen, som i sin fortvilelse, vil verne og bevare noe som er kjært og verdifullt. Svært ofte er min sympati med dem som tar kampen, men ikke i denne saken, som handler om å rasere og legge ned utdanningstilbud, og som vil utgjøre en katastrofe for Helgelandsregionen.

Vi kan ikke godta, at en ledelse som har et så tydelig samfunnsoppdrag i å styrke og videreutvikle, velger å ødelegge og rasere i stedet, fordi de ikke får det til! De som sitter ved rattet i Bodø har selv ønsket og søkt de posisjonene de innehar. De har et tydelig mandat fra storting og regjering. Det skjer dessverre av og til at noen ikke greier en krevende oppgave, og det er da naturlig å tre til side og slippe nye krefter til. Oppdragsgiver kan og bør gripe inn, dersom dette ikke skjer.

Dagens forslag og prosess kan minne om små barn, som i sin frustrasjon over å ikke få noe til, kroter over tegningen sin eller smadrer lego-byggverket. Er de heldige, har de pedagoger utdannet på Nesna, som med største naturlighet og profesjonalitet, legger hånden på skuldrene til barnet, trøster litt, snakker med og SER barnet. Deretter kan oppgaven gjenopptas, med litt hjelp og støtte som igjen fører til et godt sluttresultat og mestringsopplevelse for barnet.

Som i dette tilfellet må prosessen først stoppes, for så å settes i gang igjen i tråd med den fremforhandlete fusjonsplattformen og myndighetenes tydelige ønsker. Høringsrunden handler nå om å berge stumpene etter trusselen fra "storebror", mens en ønsket prosess burde handle om visjoner, kreativitet, gode og utfordrende forslag og positiv samhandling mellom alle aktører, til beste for hele Nordland og alle regioner.

Fusjonsplattformen er fremtidsrettet og fantastisk, men også et utfordrende dokument. Klarer Nord Universitet å levere på denne, vil det bli et topp universitet. Klarer ikke Nord dette, og i tillegg raserer utdanningstilbudene på Helgeland, vil Nord være helt i bunnen som universitet. De fortjener da omtalen som: Nord Bunniversitet