Legeliv i Sørfold

Lege Jarand Gjestland. Foto: Tore John Andreassen

Lege Jarand Gjestland. Foto: Tore John Andreassen

Av
Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

LeserbrevMin gamle far på 84 sa nylig at når han havnet under torva, skulle han bruke mye av tiden der til å spekulere på hva som egentlig skjedde i Sørfold fra 2015 til nå. Det er bra man har en evighet av tid, for det er ikke lett å få grep på den materien. Og da mener jeg materie i medisinsk forstand.

Materie er noe jeg normalt har et avslappet forhold til, men når det forfølger meg dag og natt, fester seg, sprer seg og ikke lar seg fjerne – da blir det problematisk. Tre år med dette er lenge nok. Og når ordføreren bruker sin selektive hukommelse i leserbrev 28. april 2018, da må jeg hjelpe ham å utfylle bildet.

Min opplevelse er at kommunens ledelse lever i en eksistens langt fra kommunens innbyggere og langt fra det jeg opplever som virkeligheten. Hedda kalte det "et parallelt univers". En del av denne forskjellen i virkelighetsoppfatning oppstår når ledelsen velger å bare forholde seg til de forhold som passer eget verdensbilde, bygger opp egen mytologi, og bruker fellesskapets ressurser for å tvinge gjennom denne forståelsen.

Jeg synes ikke det er nyttig å gå i rette med ordførerens påstander. De er velkjente, og er besvart av flere i mange runder tidligere. Det er mer interessant å se på det parallelle universet - nemlig det han velger å ikke snakke om.

Avtalene kunne når som helst vært sagt opp fra kommunens side med ett års forvarsel, slik det sentrale avtaleverket åpner for. Samtlige avtaler utgår på dato pr 30. juni 2018. Jeg har grundig redegjort for avtalenes historikk, begrunnelse og kommunens delaktighet i disse i leserbrev under tittelen "Legejobb og legelønn i Sørfold". Publisert i AN, Bodø Nu og Saltenposten.

I stedet for å følge denne prosedyren, prøver man å tvinge gjennom endringer i eksisterende avtaler, prøver å tvinge meg ut av jobb og fullstendig overse arbeidstagers grunnleggende rettigheter.

Kommunens "Devoldrapport" var et forsøk på å sverte meg grundig både faglig, administrativt og økonomisk. Jeg ble ikke spurt underveis, jeg fikk ikke uttale meg om innholdet, rapporten ble lagt fram i kommunestyret uten at jeg var til stede, og kopier ble spredt til en mengde kommunalt ansatte.

Avtalen som ble gjort høsten 2016, der kommunen aksepterte at jeg skulle fratre, men fortsette som vikar på ubestemt tid i samme stilling og med oppsigelsesfrist på 2 uker er ett annet eksempel. Kommunestyret ble bare informert om at jeg hadde sagt opp, og fattet dermed et feilaktig vedtak som senere måtte omgjøres. Legeforeningen gjorde kommunen oppmerksom på at norsk avtalerett gjelder også i Sørfold.

Vedtak om at jeg ikke fikk møte i samarbeidsutvalget hverken som helsesjef eller fastlege er i følge legeforeningen ikke i tråd med avtaleverket. Dette sier at legene velger selv hvem som skal representere dem der.

Vedtak om praksisleie i kommunestyret blir i juni 2017 presentert av økonomisjefen som en ordinær kommunal husleieøkning, - til tross for at forhandlingsutvalget hadde forhandlet og underskrevet bindende protokoll nov. 2015. Kommunen må reversere dette og gjennomføre forhandlinger med legeforeningen 5. februar 2018. Her ble skriftlige avtaler, vitenutsagn, møtereferat og praksis gjennom mange år satt til side og benektet av kommunen, og jeg ble tvunget til å akseptere en "minnelig" ordning for å unngå en rettssak. Disse "forhandlingene" gjorde det klart for meg at det ikke var noen fremtid i Sørfold. Så hvis det er dette ordføreren mener med at det ikke har vært reell vilje fra min side til mer forhandling, så er det helt korrekt.

For meg er det rart at ordfører og sentrale aktører i kommunens politiske ledelsen går ut i media og presiserer at alle vedtak har vært enstemmige - og ikke samtidig sier noe om at disse har vært basert på feil fakta og har blitt endret i ettertid. For helhetens skyld hadde det også vært bra om kommunestyret hadde informert om hvem som faktisk har stått for forhandlingene gjennom årene – jeg kan navngi minst fem i dagens kommunestyre.

Parallelt med dette ble jeg av to egne ansatte innlaget til fylkesmannen for et rikholdig utvalg avvik. Min anmodning om hjelp og støtte fra rådmann resulterte i absolutt taushet. Sykemeldingen som kom etter hvert, ble fulgt opp av arbeidsgiver på det jeg vil kalle selsomt vis.
Varsel om trakassering til arbeidstilsynet gir arbeidsgiver umiddelbar handlingsplikt. Ikke noe har skjedd.

Medias rolle har gjort alt dette vanskeligere enn det ellers ville vært. Min holdning har hele tiden vært at rett og tilstrekkelig informasjon til media er en forutsetning for et fungerende demokrati. Men jeg har hatt mange hensyn å ta – jeg har vært fastlege for mange av de involverte, jeg har vært arbeidsgivers representant overfor de to "varslerne", jeg har hatt pågående konflikt med egen arbeidsgiver og to ansatte . Dette reduserer i sterk grad mine muligheter for å gå aktivt ut. I dette velger likevel min egen arbeidsgiver gjennom 23 år å ikke gi meg ett eneste ord til personlig støtte i media.

I møte med legene i januar ble det klargjort fra rådmannen at vi stod fritt til å uttale oss til media. Når jeg i Bodø Nu korrigerte ordførerens påstand om at jeg hadde brukt oppsigelse som pressmiddel for å få til bedre avtale, resulterte det i en økonomisk straff på 150.000 kroner. Tilbudet om å kjøpe min praksis ble av kommunen halvert som følge av at kommunens omdømme angivelig ble skadelidende som følge av denne uttalelsen. Noen der ute som kan forklare hva verdien av fastlegepraksisen har å gjøre med kommunens selvpåførte omdømmetap ?

Både kommunerevisjon, Saltenposten og ordfører snakker om mine mange roller. Ingen har eksempler på at jeg har blandet roller. Alle har kommet til meg når nye oppgaver skal løses, men ingen har sagt hvilke roller jeg IKKE skal ha. Så kanskje kommunen selv burde tatt ansvar for noen hatter? Men ikke noe av dette er tema for ordføreren.

Jeg skal ikke plage leseren med mer materie. Det er mye mer å ta av, og det ser ut som det blir en kontinuerlig produksjon, til tross for at jeg nå slutter. I tre år har jeg slåss for min egen selvrespekt og mine rettigheter. Samtidig ville jeg sikre at innbyggernes fikk vite hva som foregikk, og informasjon nok til å være med å bestemme både hvordan og hvem som skulle være deres legetjeneste.

Min oppfatning er at kommunen ikke kan forstå mitt ståsted, og heller ikke hvorfor kjent utpressingsstrategi ikke virket. Denne har jo fungert med diverse rådmenn, ansatte og politiske motstandere. I en slik situasjon kan man velge tre strategier. Man kan gjøre mer av det samme, man kan stoppe opp og endre, eller man kan bli irrasjonell.

Jeg skal fortsette å følge med Sørfold, se om kommunen kan finne tilbake til den tryggheten som gjør det mulig å løse problem over en kaffekopp, se om Bjørnbakk klarer å grave opp rett hund, men jeg må jeg nok lese Bodø Nu for å se om Abelsen kan bidra til å rydde opp.

Jeg skulle ønske at vanlige folk i Sørfold etter hvert klarer å se forbi alle konfliktene de siste årene, og sammen med meg glede seg over alt vi sammen fikk til. Faglig kvalitet, nytenkning, effektive, stabile og billige tjenester, hygge og moro i et uendelig antall år. Det er så mye å takke for – en selvgående stab som ikke trengte noen sjef, men bare en forsiktig ledelse, norske og danske kolleger med kapasitet og kvalitet, for pasienter som har vært rørende tydelige i det de har sagt om det personlige, om det langsiktige, om det trygge. Og vi har snakket om det mer utrygge som venter.

Takk for meg,

Jarand Gjestland

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags