Det er fredag og jeg har tatt langhelg fra sommerjobben i Adresseavisen. Turen går til Molde for å besøke familien, men også få med meg et par dager med jazzfestival. Livet smiler, sola skinner og ølet bruser i glasset. Jeg har ikke en bekymring i verden. Ennå lever jeg i troen på at jeg bor i verdens tryggeste land.

Klokken 16.45 begynner det å tikke inn SMS-er på telefonen. Noe har skjedd. Jeg vet ikke hva. En eksplosjon? Foreløpig er alt rykter. Ingen vet sikkert. Festivalgjengere setter ølglassene på hylla og trekker innendørs. Benker seg foran tv-skjermene. Nå – akkurat nå – forandres Norge. For alltid.

Tragedien i Oslo og på Utøya den 22. juli 2011 er et minne som sitter spikret fast hos de fleste av oss. Sjokkbølgen i kjølvannet av terrorangrepet har snudd samfunnet opp ned. Utallige kommisjoner har gransket alt fra beredskap, politi, helsevesen, forsvar og varslingsrutiner ned til hver minste detalj. Konklusjonen er at vårt lille land ubekymret har eksistert i troen på at « ... det skjer ikke oss ...».

Mye har skjedd siden da. Terrorberedskapen er hevet. Nødnett og kommunikasjonsplattformen styrket. Politi-Norge i ferd med å revolusjoneres. Ved Universitetet i Nordland, startes det opp en master i samfunnssikkerhet og beredskap til høsten. 22.07.2011 ble en ubehagelig «wake-up-call».

Vi husker alle hvor vi var. Hva vi gjorde. Hvordan det føltes i det øyeblikket det gikk opp for oss hva som faktisk var i ferd med å skje. Hvor selvfølgelig det var å møte ABBs hat med kjærlighet og roser, framfor trusler, vold og hevnaksjoner – til resten av verdens store forbauselse.

Men i dag – nøyaktig to år etter – svarer halvparten av de spurte i en nasjonal undersøkelse utført av Respons Analyse, at de ikke tror at Norge er blitt bedre rustet til å takle et nytt terrorangrep. Justis- og beredskapsminister Grete Faremo (Ap) er uenig og mener bestemt av terrorberedskapen er bedre enn noen gang. I mars la hun han fram en regjeringens tiltak mot terror. Stortingskollega Per Sandberg (Frp) er imidlertid kritisk til flere av punktene i tiltaksplanen. Og Høyres talsmann Anders B. Werp, sier partiet er fundamentalt uenig i at øverste ansvar for nasjonens beredskaps- og sikkerhetsarbeid fortsatt skal ligge under departementene, i stedet for en dedikert person tilknyttet Statsministerens kontor. Knut-Arild Hareide (KrF) stiller spørsmål om regjeringen denne gangen vil evne å gjøre fine ord om til handling.

Med så mye splittelse blant politikerne som styrer landet, er det kanskje ikke så rart at halvparten av oss ikke føler oss trygge på en framtidig krise vil takles bedre i dag enn for to år siden. Regjeringen har en jobb å gjøre, uavhengig av hvem som blir sittende med makta etter høstens stortingsvalg.

Jeg forventer faktisk at framtidens Delta-styrke er i stand til å forstå at tolv tungt bevæpnede politimenn iført fullt utstyr ikke kan møte en mentalt forstyrret terrorist i en gammel og velbrukt gummibåt. Er det for mye forlangt?

22. juli 2011 ble en ubehagelig «wake up-call».