Hans utgangspunkt er den saken Avisa Nordland de siste dagene har brakt fram i offentligheten. Henrichsen tar ikke stilling til den konkrete saken, men uttaler seg på generelt grunnlag.
Han synes det er ille at mediene brukes til å fremme den ene sides argumentasjon. Han viser til at barnevernet er kneblet av sin taushetsplikt og at en aldri kan få en nøytral framstilling av en slik sak i pressen. Mediefokuseringen kan dermed utgjøre en alvorlig trussel mot barnets ve og vel som barnevernet er satt til å ivareta.

Henrichsens saklige refleksjon har mye for seg. Barnevernsaker er vanskelig å håndtere for mediene, nettopp fordi den ene parten, foreldrene, kan fremme sin sak, mens barnevernet er avskåret fra å komme med sin versjon og sin faglige vurdering.

Mediene blir brukt av foreldre i kampen for å få beholde sitt barn. Og da er det ikke nødvendigvis barnets interesser som søkes ivaretatt, men foreldrenes. Blir kildegrunnlaget for ensidig, blir det lett en stor ubalanse i framstillingen som dermed kan bli direkte feil i forhold til sakens realiteter.

Er slike i utgangspunktet svært vanskelige saker dermed helt uegnet for medieomtale? Enkelte offentliggjorte barnevernsaker kunne med fordel vært upubliserte. Redaksjoner har ikke klart å gjøre en god nok jobb. Saker blir framstilt for ensidige, ikke minst som følge av en streng taushetsplikt.

Men taushetsplikten synes også svært kjærkommen å skjule seg bak for fagfolk, også der medieomtale er på sin plass. For selv om utgangspunktet er vanskelig, kan ikke barnevernet operere i samfunnet uten noen form for kritisk søkelys på seg. Mediene har en kontrollfunksjon også på dette området og skal bidra til at urett eller overgrep slås ned på.

Når vi har valgt å skrive omfattende om en konkret sak i Bodø, skyldes det både et bredt innsyn i saken, men ikke minst at det foreligger en dom fra Salten tingrett. Saken er uhildet vurdert av en rettslig instans som går imot barnevernets konklusjon.

Søkelys på en slik sak kan hindre at urett begås. For i iveren etter å ivareta et barns rettigheter, kan også barnevernet trå feil og utøve urett andre veien. Som igjen blir en urett mot barnet.