«Prinsipielt synes jeg det ville vært fordelaktig om vi hadde hatt politikere som var interessert i politikk», har den norske professoren i idéhistorie, Trond Berg Eriksen uttalt.

Det er å håpe at Magnus og Erik Eliassen, bedre kjent som popbandet Sirkus Eliassen, skjønner alvoret, når de nå står på valglisten til Miljøpartiet De Grønne, skriver Grenersen i lørdagsavisens Apropos.

Les også: Politisk sirkus?

Gammelt nytt

Å bruke kjendiser som listefyll og drahjelp er en sport små parti har brukt «bestandig». Det hjelper på oppmerksomheten.

Ved kommune- og fylkestingsvalget i 2011 stilte det samme partiet med en rekke kjendiser på listen: Jan Eggum kunne havnet i Frogner bydelsutvalg. Torgrim Eggen og Lars Lillo Stenberg på Oslo bystyres talerstol;?hvis partiet altså hadde fått inn noen.Også andre partier surfer på kjendisbølgen. Høyre smykket seg med Arne Hjeltnes. Rødt hadde i 2011 Harald Stabell og Knut Nærum nederst på sin bystyreliste, mens Sp lokket med Jon Eikemo som motkandidat til Eggum i bydel Frogner.

Få av dem hadde en politiker i magen, viste det seg.

De sa det rett ut: Andre partier skaffer seg oppmerksomhet ved å føre opp kjendiser ­ mot deres vilje.

Samfunnspartiet – et såkalt anarkistisk parti med utgangspunkt på Hemnesberget som har både bilbrenning og kabelkutting på samvittigheten – førte opp både Tor Erling Staff, daværende biskop i Sør-Hålogaland og Ari Behn. Uten deres samtykke.

De hadde «en anarkistisk legning som vi setter pris på, men vi har ikke spurt dem», forklarte grunnlegger Øystein Meier Johanessen før valget.

- Å stemme på en kjendis, ikke et parti

Drahjelp fra lokale kjendiser kan få overraskende utfall. I 1987 sto Halvdan Sivertsen på Bodø SVs liste til bystyret. Langt nede riktignok, på 43. plass, nærmest som listefyll. Men han ble til egen og andres store forbauselse likevel valgt inn, selv om?SV gikk tilbake sammenlignet med forrige valg.

Velgerne stemte altså på en kjendis. Ikke et parti.

Å sitte i bystyret passet dårlig med karrieren. Interessen var kanskje heller ikke til stede, egentlig. Men Halvdan Sivertsen fikk ikke fritak fra bystyremøtene, og vararepresentanten fikk det travelt. Sivertsen møtte ikke på et eneste møte i løpet av de fire årene han skulle representere SV.Et sentralt element i vår valgordning er ombudsplikten. Kjernen i ombudsplikten går ut på at den som blir nominert på en valgliste, plikter å stille til valg og ta på seg vervet dersom vedkommende blir valgt.

Også om noen blir valgt mot sin vilje.

Ordningen er riktig nok noe lempet på. I dag finnes det muligheter for fritak.

Lik null

Nå er sjansen for at Miljøpartiet De Grønne i Nordland får noen på?Stortinget like dårlig som sjansen for at utslippene blir redusert med 40 prosent innen 2020, slik partiet vil. Altså tilnærmet lik null. Sjansene hadde vært mye større ved kommunevalg. Det er da det kunne ha blitt ja, nettopp: sirkus.«En anarkistisk legning som vi setter pris på». Anne Grenersen, journalist i nyhetsredaksjonen