Kjære leser. I 1970 åpnet Senterpartiets statsminister Per Borten for oljeleting på sokkelen nord for 62. breddegrad. I dag, 43 år senere, er det barnebarnet Ola Borten Moe som sitter med nøkkelen.

Dagens olje- og energiminister vil ikke åpne Lofoten, Vesterålen og Senja for aktivitet i denne omgang. I går gikk han ut og låste for enhver aktivitet i de omstridte områdene de neste fire årene.

Da nestleder Helga Pedersen landet i Bodø torsdag for å fortelle at Arbeiderpartiets programkomité går inn for konsekvensutredning av de lovende, men svært så omstridte, områdene høstet hun applaus og hyllest fra oljetilhengere.

Hun innrømmet at dette som regel er første skritt i retning utvinning av olje og gass.

Med et redusert SV og et Senterparti på glid var det flere, deriblant stortingsrepresentant Eirik Sivertsen (Ap) fra Nordland, som uttrykte stor optimisme i forhold til å samle regjeringen bak Arbeiderpartiets vedtak.

Problemet er bare at den ellers så oljekåte ministeren fra Senterpartiet i går dukket opp som overraskende festbrems. Nå vender Borten Moe ryggen til Lofoten og Vesterålen. Sp er ikke lenger på glid. Dermed låser han for Arbeiderpartiets muligheter til å trumfe saken gjennom i eventuelle regjeringsforhandlinger.

SV står steilt på sitt og vil ødelegge siste rest av troverdighet om de dropper sitt ultimatum. Når også Senterpartiet setter foten ned er løpet i realiteten kjørt hos de rødgrønne.

I dag er det mye som tyder på regjeringsskifte til høsten. Høyre og Fremskrittspartiet har for lengst meldt fra om at de er for konsekvensutredning. Da skulle man tro at veien er kort til handling allerede til høsten. I dagens storting er hele 135 av 169 representanter for utredning.

Så enkelt er det likevel ikke, selv ikke med et bredt politisk flertall bestående av de tre klart største partiene. KrF og Venstre sørget for å verne områdene i Bondevik II-regjeringen, på samme måte som SV og Sp har holdt Ap i ørene i to perioder.

Også etter høstens valg er det all grunn til å tro at småpartiene vil få en viktig rolle, uansett om det ender opp med blåblå, blågrønn, blågul eller rødgrønn regjering.

I fokuset på symboltunge Lofoten er det lett å glemme at Nordland 6 ble åpnet allerede i 1994, for senere å bli lukket av Stoltenberg-regjeringen i 2001.

Deler av området trenger ikke ny konsekvensutredning. Statoil kan med politisk klarsignal starte opp de to blokkene selskapet allerede er tildelt på kort varsel.

Men for Lofoten, Vesterålen og Senja tyder alt på et nytt kompromiss, uansett utfall av høstens valg. Kompromiss betyr utsettelse.

Jublende tilhengerne av oljeutvinning i de særdeles lovende områdene risikerer å måtte korke champagneflaskene i fire nye år.

God helg!

Champagneflaskene må korkes i fire nye år. Jan-Eirk Hanssen sjefredaktør