Gå til sidens hovedinnhold

Men feriebispen var ikke død

Artikkelen er over 16 år gammel

Alle som husker Rolv Wesenlunds suksessfigur "Feriebiskop Fjertnes" fra slutten av seksti og begynnelsen av syttitallet, husker også hvordan mange talere i Kirken, Den Norske, fikk seg en tankevekker og et lite skudd for baugen. Feriebiskopen var en flott parodi på mange av de (selv-) høytidelige talemåtene til kirkens menn og særlig geistligheten. Rolv Wesenlund ble da også brukt i den praktiske delen av presteutdannelsen en del år etterpå, til skrekk og advarsel for kommende prester. Det spørs om det har hjulpet så mye...

Det skjedde et lite stykke norsk kirkehistorie i Bodø sist uke. Det var Kirkemøte, og det er Den norske kirkes høyeste organ, der viktige ting som ikke menige – unnskyld: lege – mennesker forstår så veldig mye av. Kanskje merker de litt til det etter hvert i sitt daglige, månedlige eller årlige forhold til kirken og alt dens vesen. Det bestemmes ikke ting på Kirkemøtet som får øyeblikkelig virkning. En sak som drøftes nå, kommer opp igjen i 2007 med forhåpninger om vedtak i 2008. Men det er kanskje ikke så rart i en organisasjon der forandringene prinsipielt sett har vært små de siste to tusen årene, i hvert fall sett i forhold til det som er organisasjonens egentlige hovedsak.

Wesenlund har for lengst erklært Fjertnes for død, men hans ånd svevde ettertrykkelig i rommet under Kirkemøtet. Her var den teologiske sjargongen høyst oppegående. Man kan vel nesten kalle det et ghetto-språk. I stor grad var møtets deltakere – mange av dem sprenglærde teologer – preget av yrkes-sjargong, men selv i Stortinget har man jo etter hvert begynt å legge av seg høytidelighetene. Ikke slik i "Kirkens Storting". Her var store mengder av språklig og intellektuell innavl, her var det viktig å tekkes kolleger.

Den særegne formen for "dagligtale" er ikke ukjent for kirkegjengere. Riktignok kan det å omtale det hellige gi en viss språklig avstand, men det skulle være unødvendig å si "...jeg sier deg takk..." i stedet for "takk skal du ha", og snakke om "medvandrere" i stedet for meningsfeller.

"Guds rike er kommet nær" er en kjent bibelsk frase. En del av geistligheten vil nok heller si: "Vi er glade for å si at Vårherre er tilstede".

Legg for øvrig merke til at hvis man kjører for fort, i strid med Vegtrafikkloven, heter det å gjøre en OVERtredelse, mens i kirken heter det å gjøre noe feil en overTREdelse.