Klimaproblem for Jens

Regjeringen har igjen fått problemer med å samle seg om en klimapolitikk.

DEL
<div id='netboard-1'> <script> googletag.cmd.push(function() { googletag.display('netboard-1'); }); </script> </div>

AN+ for bare 5 kroner i 5 uker. Bestill her!

Leder Jens Stoltenbergs tale på Arbeiderpartiets landsmøte ble møtt med begeistring også av de to andre regjeringspartiene, selv om Ap-lederen ikke tallfestet hvor stor del av klimakuttene som skulle foretas her i landet, og hvor mye som skal "kjøpes" i utlandet i form av klimakvoter.

Nå krever både SV og Sp at 2/3 av kuttene skal skje innenlands, og får følge av både Venstre og KrF og, litt nølende, av Høyre. Men i Arbeiderpartiet er motstanden mot å tallfeste de norske kuttene stor. Hittil har Jens Stoltenberg nøyd seg med å si at de blir betydelige, og at det er den samlede norske innsatsen som teller.

Regjeringen er i ferd med å avslutte arbeidet med den lenge varslede stortingsmeldingen om klimapolitikken. Det er allerede kjent at regjeringen vil gå inn for strengere krav til energiøkonomi i nybygg, at omleggingen av bilavgiftene i miljøvennlig retning vil fortsette, at det blir satset mer på kollektivtrafikk og at alle gasskraftverk skal CO2-renses så snart det er teknisk mulig. Det er imidlertid høyst usikkert om tiltakene blir summert opp til et tall på de samlede utslippsreduksjonene.

Kyotoavtalen bruker landenes utslipp i 1990 som utgangspunkt. Da slapp Norge ut 50 millioner tonn klimagasser. Nå er utslippene steget til 55-56 millioner tonn, og de vil fortsette å stige til om lag 60 millioner tonn dersom det ikke blir gjort noe. Ap-landsmøtet vedtok at Norge skal stå for en reduksjon på 30 prosent av sine 1990-utslipp i 2030, delvis ved å kutte hjemme og delvis ved å kjøpe kvoter.

Hvis 2/3 av dette skal tas hjemme, betyr det at de norske utslippene må gå ned til 40 millioner tonn om 12-13 år. Det er mer enn det hele oljeindustrien eller hele transportsektoren slipper ut. Så store kutt blir dyre, og de vil kreve betydelige omstillinger både for næringsliv og husholdninger. Da er det mye enklere og billigere å rense utslipp fra kullkraftverk i Kina. For det globale miljøet er det hipp som happ hvor utslippskuttene tas. I politikk teller imidlertid også symboler og eksempler. Viljen til å påta seg store, hjemlige forpliktelser har stor symbolverdi. Motstanden mot et hjemlig måltall kan komme til igjen å plassere klimasinke-stempelet i Aps panne, det som ble borte på landsmøtet. Det er den neppe verd.

For det globale miljøet er det hipp som happ hvor utslippskutt tas, men i politikk teller også symboler.

Artikkeltags