Kjære leser. En begivenhetsrik uke med musikkfester og sykkeleventyr er snart over. Nordlendingenes debut på den internasjonale sykkelarenaen kunne ikke fått en bedre start. Den har gitt oss «yes we can-følelsen».
Arctic Race of Norway har styrket stoltheten, identiteten og ikke minst vennskapet i nord.
Arrangementet har bevist at det ikke finnes grenser for hva vi kan få til. Om vi står sammen i stedet for å rive ned gode initiativ i nabobyene.
Måtte det bli en klassisk nordnorsk holdning på flere områder.
Klassisk nordnorsk er også slagordet til Nordland Musikkfestuke. Det gjelder ikke minst i møter mellom kultur og natur. Arrangørene har i år hentet inn tørrfisk som festivalsnacks. Det er en genistrek. Tørrfisken har gjennom århundrer vært den viktigste kulturbæreren i?nord.
Mer klassisk nordnorsk kan det ikke bli.
Tørrfisken ble også en gjenganger i de kunstneriske uttrykkene. Det til tross for at drømmen om å sitte på Keiservarden, spise tørrfisk, la øynene hvile over Vestfjorden, Lofoten og Hurtigruten, akkompagnert av Kari Bremnes, blåste bort i en annen nordnorsk klassiker: Kulingen.
Festivalprofil Svante Henryson brukte en ekte tørrfisk fra Røst som bue på sin cello på en av konsertene. Svenske Lisa Nilson dro i gang en improvisert tørrfisk blues på sitt show.
Mytene forteller at tørrfiskeksporten startet da italieneren Pietro Querini strandet på Røst for 581 år siden. Det stemmer ikke. Ifølge Egils saga var den første tørrfiskhandler Torolv Kveldulfsson som i 875 dro til?Lofoten for å hente tørket torsk.
Senere kom handelen under tysk kontroll, der tørrfiskhammer var en uunnværlig del av kjøkkenet gjennom hele middelalderen. Et ordtak slo fast at «tørrfisk, esler og kvinner må bankes om de skal bli gode».
Tørrfisken sto i denne perioden for åtti (!) prosent av den norske eksporten. Tørrfiskpenger bygget landet, Bergen og Nidarosdomen.
Vi har løftet naturen i nord, men gjemt bort matskattene. Tørrfisken er en beskyttet merkevare på linje med Champagne og Parmaskinke. Den hører hjemme på det kulinariske verdenskart. «Stoccafisso norvegese» er hovedingrediens i det italienske kjøkken. «Baccala all Vicenza», med tørrfisk fra Lofoten, er Italias hovedrett.
Røst er sannsynligvis mer kjent i Italia enn i Norge.
Musikkfestuka kan med fordel utvikle satsingen på tørrfisk som identitetsbærer for festivalen. Og tenk deg hvilket potensial Arctic Race har i sykkelgale Italia: Kombinasjonen sykkel og tørrfisk vil være uslåelig.
Neste helg står Parkenfestivalen for tur. En festival ribbet for matkultur, med pizza og burger som bestselgere. Fylkets største rockefestival kan ikke være bekjent av det. Andre festivaler har en tydelig matprofil.
I Nordland leverer vi 27 millioner fiskemåltider til mennesker i hele verden. Hver dag. Nordnorske klassikere hører også hjemme på rockemenyen.
God helg!
Jan-Eirik Hanssen