Det blåser på toppene i Bodø kommune. Økonomien i helse- og omsorgsavdelingen er ute av kontroll, og politikerne gir rådmannen skylda for det. Særlig hard i kritikken er varaordfører Tom Cato Karlsen fra Frp.

Han sier han føler seg lurt av rådmannen og at tilliten til ham er tynnslitt. Karlsen mener at han og de andre politikerne har gjort det de kunne for å skape gode omsorgstilbud og en solid kommuneøkonomi. Skylda for problemene er altså utelukkende administrative.

Der tar han grunnleggende feil.

Ansvaret for å gi innbyggerne et godt tjenestetilbud, og å gjøre dette innenfor akseptable, økonomiske rammer, er og forblir et politisk ansvar. Det er slik vårt system fungerer.

Nå er ikke dette første gang Karlsen nærmest opptrer som opposisjonspolitiker, og gir skylda til alle andre enn seg selv, og det skjer selv to år etter at han var med å ta makta.

Spørsmålet er hvor lenge Bodøs faktiske ordfører lar ham holde på slik. Det er ingen hemmelighet at forholdet mellom Hjartøy og Karlsen ikke er hjertevarmt.

Helt siden starten har Høyre og Frps styre i Bodø vært preget av intern kamp over innflytelsen på viktige saksområder. Tiden er derfor overmoden for at Hjartøy svarer på spørsmålet om han har tillit til rådmannen.

Eller om hans tillit er like tynnslitt som varaordførerens. Det er en viktig avklaring ettersom politikerne faktisk er rådmannens arbeidsgivere. Han plikter derfor lojalt å følge opp de vedtak som er gjort.

Men gjør han det, er politikerne forpliktet til selv å ta ansvar for virkningen av disse vedtakene. Og gjør han ikke det, må rådmannen finne seg noe annet å gjøre. Det finnes ingen mellomvei.

Det er et faktum at helsebudsjettet har sprukket. Der er atskillig mer uklart om det skyldes administrativt sløseri eller at politikerne har satt opp et for trangt budsjett.

Uansett er det politikernes ansvar å rydde opp. Det er det det vil si å være i posisjon, å ha makta. Det var det velgerne valgte Hjartøy og Karlsen til.

De valgte dem ikke til å skylde på alle andre. Etter to år ved makta er det blitt verre å skylde på forgjengerne.

Spørsmålet er da hvem de skal skylde på når rådmannen går lei.