Gutten i røyken

Artikkelen er over 9 år gammel
DEL

Kjære Dagfinn. Jeg ber om unnskyldning for at vi var så kritiske og negative til det vi oppfattet som en utidig inngripen i nordmenns basale og private rettigheter. Du ble uthengt og utskjelt. Kalt mulla, mørkemann, fundamentalist, moralist og ayatollah. Men du sto oppreist. Med rak rygg og nykjemmet hår satte du de strenge blå øynene på oss. Med et bitte lite smil på lur. Du var knallhard i troen. Ikke bare i gudstroen, men også på deg selv da du dikterte endringer i hverdagslivet for oss alle i forbudslandet. Du var rett ut sagt irriterende selvsikker og bedrevitende.

Nå, snart fem år etter, er det på tide å manne seg opp til en offentlig unnskyldning. Røykeloven har på alle måter gjort vårt samfunn til et bedre sted å leve. Den har forbedret livskvalitet, arbeidsforhold og helsa til mange mennesker betydelig. Du var visjonær. Du hadde rett. Alle vi andre tok feil. Så igjen: Unnskyld, Dagfinn Høybråten!

Det er lett å forstå reaksjonene på de voldsomme endringene røykeloven medførte. Selv vi ikke-røykere reagerte på at tvangen var en offentlig inngripen i våre private liv. Og en kriminalisering av halve befolkningen. For de fleste som har levd noen tiår var røyken en helt naturlig del av livet. Det ble røyket over alt, i biler, restauranter, butikker, kontorer og i alle private lag og sammenkomster. Barndommens helter var tøffe cowboyer på hesteryggen med en Camel dinglende i munnviken. Programlederne Per Øyvind Heradstveit og Kjell Arnljot Wiig var knapt synlige bak røykteppet da de ledet tv-debattene. Kong Olav dampet som en skorstein på ærestribunen i Kollen. På legekontorene smattet legene på pipa med den største selvfølge, samtidig som de ga helseråd til pasientene.

Røyking var kort og godt en menneskerett. Som ingen andre hadde noe med. Det var direkte uhøflig å be en gjest stumpe røyken. Nå forlater røykerne egne stuer for å hutre seg gjennom noen raske magedrag på iskalde terasser.

Allerede etter ett år med røykeloven var ble det forsket på helsestatus for ansatte i utelivsnæringa. Spørsmålet var om røykeloven ville ha effekt på kort sikt. Det hadde den, viste en undersøkelse som Statens Arbeidsmiljøinstitutt gjorde. En større undersøkelse i USA, nylig gjengitt i Aftenposten, viser at nei til røyk på arbeidsplasser og på utesteder i løpet av tre år har gitt nedgang i akutte hjerteinfarkter på hele 41 prosent. Tilsvarende nedgang ble ikke funnet i to andre sammenlignbare områder som ikke hadde innført røykeforbud.

De voldsomme forskjellene kommer primært som et resultat at at ikke-røykerne ikke utsettes for tobakkens skadevirkninger. Det er dokumentert at passiv røyking er en viktig risikofaktor for utvikling av infarkt. Røykerne røyker dessuten betydelig mindre når et slikt forbud innføres.

Overføres disse resultatene til norske forhold så betyr det at rundt 5 000 hjerteinfarkter ble unngått i de tre første årene etter at forbudet ble innført. Det er ingen grunn til å tro at resultatene i Norge ikke ville vært de samme, bekrefter professor Grethe Tell ved Universitetet i Bergen. Det er med røykeloven som med bilbelte-påbudet: Liv reddes daglig.

Røykens retning har snudd. Dagfinn Høybråten opplever daglig at folk takker han for røykeloven. - Jeg kjente to som var for røykeloven. Det var Gerd Liv Valla og deg, sa Jens Stoltenberg da han gratulerte den tidligere helseministeren med 50-årsdagen.

Nå er det flere av oss.

Vel blåst, Dagfinn!

Artikkeltags