Gratulerer Salten

Artikkelen er over 10 år gammel

Det som i utgangspunktet kan virke som en liten sak for en stor bykommune, er en stor seier for Skjerstad.

DEL

Leder Det at bystyret på sitt siste møte vedtok å stille nødvendig kapital slik at driften ved Misvær ysteri kan komme i gang igjen, betyr ikke bare arbeidsplasser og avsetning for geitemelk.

Det betyr også at Bodø kommune innfrir forventninger om at storkommunen skal ivareta interessene til "lillebror".

Det opprinnelige Misvær ysteri ble etablert i 1925, hovedsakelig for å produsere brunost basert på geit- og kumelk. Geitosten fra Misvær ble etter hvert merkevare, og fikk positivt renommé over det ganske land. Misvær ysteri var imidlertid et lite ysteri. Da melkeleveransene gikk sterkt tilbake på 1960 tallet og lønnsomheten ble lav, ble ysteriet lagt ned i 1975, tre år etter at ysteriet var slått sammen med daværende Bodin meieri.

Det har lenge vært arbeidet med å etablere ysteri i Misvær. Ideen forelå før Skjerstad valgte å slå seg sammen med Bodø. Etter sammenslåingen er arbeidet ført videre av lokale krefter uten at Bodø kommune har hatt en aktiv rolle i arbeidet. Når bystyret nå har sagt ja til prosjektet, skaper det optimisme i ei bygd der hver eneste arbeidsplass er kjærkommen.

De senere årene har både lokale mattradisjoner og lokalt produsert mat i småskala fått økt oppmerksomhet. På flere steder er det etablert småskala produksjon av ost etter de samme ideene som det har vært arbeidet etter i Misvær. De fleste er etablert i Østlandsområdet, og bygger på lange mattradisjoner og lokal kultur.

Skjerstad og Beiarn har mange av de forutsetninger som skal til for å etablere et nytt ysteri som en del av en større satsing på kultur og bygdeturisme. Dermed kan man få dobbel effekt av investeringene. Både produksjon av en lokal merkevare, og et tilbud som kan trekke besøkende til bygda. Misværosten var verdensberømt i deler av landet. Det kan den bli igjen.

Beiarn og Skjerstad har lange tradisjoner med produksjon av geitemelk, og har et sterkt faglig miljø på gårdsdrift knyttet til geitehold. Selv om det har vært mulig å kjøpe ost med navnet Misværost etter at ysteriet ble lagt ned, er den ikke laget etter de tradisjonsrike oppskriftene. Lokalt finnes det tilstrekkelig kompetanse til å produsere geitost basert på den opprinnelig oppskriften på Misværost. Det er gledelig.

Når produksjonen kommer i gang i Misvær, betyr det en del av regionens kulturhistorie bringes til live igjen. Det er derfor grunn til å gratulere hele Salten.

Misværosten var verdensberømt i deler av landet. Det kan den bli igjen.

Artikkeltags