Utbygging eller ikke utbygging? Det er spørsmålet ansatte og pasienter ved Nordlandssykehuset skal bale med de nærmeste dagene og månedene. Ja, egentlig har vel alle behov for den sikkerheten et moderne og velfungerende sykehus er, så også den friske del av befolkningen bør dele bekymringen over de nye signalene fra Helse Nord:

Det er ikke mer enn noen uker siden signalene var helt andre. Da var det valgkamp, og Aps parlamentariske leder Hill Marta Solberg kom ens ærend til Bodø for å fortelle at pengene til sykehuset nå var sikret. Med en jublende Bodø-ordfører på slep. 190 millioner kroner i året skulle Helse Nord få til utbygging: Den vil koste til sammen 2,4 milliarder, og de første midlene skulle komme over statsbudsjettet til høsten.

Det vil da også skje, men for at de 190 millionene skal kunne brukes til investeringer må Helse Nord først gå i balanse med driften. Hvis ikke vil pengene måtte gå dit. Dette har hele tiden vært en forutsetning for bevilgningene, selv om det ikke akkurat var hovedpoenget da Solberg kom med sin glade nyhet. Så alt for overrasket over kuttforslagene bør man derfor ikke være, verken i Helse Nord eller ved Nordlandssykehuset.

Det er nemlig et ubehagelig faktum at Helse Nords økonomi er ute av kontroll. Slik resten av helseforetakene sliter de med å tilpasse aktiviteten til budsjettene. Dette kan kun løses på to måter. Mer penger fra eieren, eller kutt i kostnadene. Og når eieren – som er den norske stat – ikke vil gi mer til driften, må det kuttes. Som så mange ganger før. Og for hver gang man kutter, vil kuttene i større og større grad gå ut over pasientene.

Da staten for noen år siden overtok sykehusene fra fylkeskommunene, var en av hovedhensiktene å få klarere ansvarsforhold. Det skulle bli slutt på at fylkene kunne skylde på staten og staten på fylkene når budsjettene sprakk. Nå skulle de som betalte regninga også stå for driften. Tanken var god, men etter som tiden har gått virker det mer og mer åpenbart at dette ikke har fungert.

Det er i stedet blitt slik at staten skylder på helseforetakene og foretakene på staten. Staten bevilger fremdeles pengene, og toer fremdeles hendene når noe går galt. Og pasientene lider fremdeles under de kutt og innskrenkninger dette tvinger fram. Det alene bør presse fram en grundig drøfting av hele vår helsepolitikk.

I dag virker det åpenbart at sykehusreformen ikke har fungert.