Apropos Dette er et leserbrev, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Kjære leser. Det er ikke til å komme forbi at Widerøe har preget nyhetsbildet den siste uka. Dersom det er slik at all PR er god PR, så kan markedsavdelingen spise kake herfra til jul.
For bare ei uke siden var det feststemt take off. Hele selskapet viftet med vingene. Nye eiere ble applaudert inn. Alle skulle bidra til selskapets beste. Arbeidsplassene var berget. Utsiktene var lyserøde som midnattssola fra cockpit.
Fem dager senere ender det i turbulent nødlanding. Samtlige fly står på bakken, kabinpersonalet streiker, ansatte permitteres, passasjerene fortviler og millionene renner ut av selskapet. Reisetiden mellom himmel og helvete er kort på kortbanene.
Vi som bor i nord har et spesielt nært forhold til Widerøe. Selskapet, stiftet i 1934 av pioneren Viggo Widerøe, har vært viktigere for nordnorsk samferdsel enn Hurtigruten var i første fase. Nå er det Widerøe som er kystens riksvei nummer 1.
Verken langdryge E6, der telehivene gir kraftig turbulens og harde landinger – eller hullete fylkesveier der lengden er mer imponerende enn bredden – kan måle seg.
Flyrutene i nord på 50-tallet, med sjøfly, sto allerede den gang for de viktigste inntektene i selskapet. På slutten av 60-tallet og i 70-årene ble det bygget en rekke småflyplasser i landsdelen. De ble gjerne omtalt som «kyllingmarkene» etter den ruvende Høyre-politikeren Håkon Kyllingmarks innsats for etableringene.
Widerøe ble reorganisert og tok en ledende rolle i utviklingen av flyruter i distriktene.
Twin Otteren revolusjonerte hverdagen. I stedet for å reise dagevis i med båt, bil og buss bød den lille grønne opp til dans langs kysten, i all slags vær og vind. Slik ble et luftig kjærlighetsforhold mellom folk og det grønne flyselskapet til.
Det har overlevd gode og onde dager.
I dag er Widerøe Nordens største regionale flyselskap med en omsetning på rundt 3,2 milliarder kroner og frakt av 2,8 millioner passasjerer i året. Selskapet trafikkerer over 40 flyplasser i Norge og seks i utlandet, med imponerende 400 daglige avganger. Om lag halvparten av de 1400 ansatte har hovedkontoret i Bodø som base.
I fjor ble Widerøe beste regionale flyselskap i Europa. Begrunnelse: Imponerende forutsigbarhet i et uforutsigbart miljø.
Når SAS i krise tvinges til å selge, gir det nettopp forutsigbarhet at Torghatten Trafikkselskap, Fjord1 og Nordland fylkeskommune blar opp 500 millioner kroner for å overta 80 prosent av Widerøe. Det er riktig at fylkesråd Odd Eriksen tar et grep i stikka for å lande avtalen. Like rett er det at fylkeskommunen forlater straks reisemålet er nådd.
Men akkurat nå handler det om å få flyene i lufta igjen. Nord-Norge kan ikke lammes lenger. Når dette leses, er streiken forhåpentligvis over.
Vi kommer oss verken fram eller tilbake sånn helt uten Widerøe.
God helg!
Jan-Eirik Hanssen