Gå til sidens hovedinnhold

Demokratisk valgordning

Artikkelen er over 12 år gammel

Flere represen-tanter fra Oslo-området vil ikke styrke demokratiet.

Bare seks år etter at politikerne sist justerte valgordningen på en måte som ble ansett som enda mer demokratisk enn tidligere, er den gjenstand for kritikk. Allerede dagen etter valget mer enn antydet Frp-leder Siv Jensen at den norske valgordningen er udemokratisk og at det er nødvendig å vurdere endringer. Det sentrale punktet i kritikken er at mens det bare står vel 7.000 velgere bak hvert stortingsmandat fra Finnmark, så må det 18.000 stemmer til for å bli valgt fra Oslo, Akershus eller Vestfold. Er ikke alle stemmer like mye verdt? Det kan være gode grunner til nok en gang å se på hvordan vi velger våre folkevalgte.

Valgordningen er ikke laget for å gi de rødgrønne spesielle fordeler eller er noen form for "juks", slik det forsøkes å gi et inntrykk av. Landets fremste valgekspert, Bernt Aardal, fastslo fredag overfor NRK at de rødgrønne uansett ville vunnet valget hvis hver stemme hadde telt likt i alle fylker.

Stortinget behandlet sist gang valgordningen i 2003. Da var det fortsatt borgerlig flertall i vår nasjonalforsamling. Flere endringer ble besluttet. Effekten var blant annet at den geografiske skjevfordelingen mellom fylkene ble mindre enn tidligere. Men i tillegg til innbyggertallet skulle fylkets arealstørrelse fortsatt telle med. Stortinget bestemte samtidig at fordelingen av antallet representanter skulle gjennomgås og eventuelt justeres i annenhver stortingsperiode. Dette vil derfor skje før valget i 2013, uavhengig av Siv Jensens plutselige interesse for spørsmålet.

Slik makten er fordelt i det norske samfunnet, har de som bor i og rundt hovedstaden allerede mer innflytelse på samfunnsutviklingen enn folk fra andre steder i landet. Hvis hver stemme skal telle likt, vil det trolig innebære at vårt største fylke kommer til å sitte igjen med bare to representanter i Stortinget mot dagens fem. Matematisk er det selvsagt riktig. Men det vil ikke styrke vårt demokrati hvis vi svekker distriktenes muligheter til å påvirke behandlingen av viktige spørsmål som angår dem, og i stedet velger enda flere representanter fra det tett befolkede Oslo-området.

Ved årets valg, som i 2005, fikk de borgerlige partiene flere stemmer enn venstresiden. Stortingets sammensetning skjer imidlertid etter en spesiell utregningsmåte, kalt St. Laguës metode. Den har lite å gjøre med den pågående debatten om geografisk fordeling av representanter. Metoden, eller tilsvarende utregningsmåter, brukes av de aller fleste demokratiske land. Kombinert med sperregrensen på fire prosent, gir den en fordel til de største partiene.

I 2005 slo dette best ut for Arbeiderpartiet. Ved årets valg var det derimot Høyre som kom heldigst ut av mandatfordelingen.