Rente- og driftsutgiftene til de sju bomstasjonene i Bodø blir på nesten én milliard kroner i løpet av 15 år. I klartekst betyr det at mer enn én tredjedel av det bodøbilistene skal betale i bompenger ikke skal brukes til nye veier, men til renter og drift av bomstasjonene.

Selv om bomstasjonene i Bodø blir av det moderne slaget, og dermed rimeligere i drift enn de gamle, er dette et beløp som bør ned.

At det koster å drifte bompengeselskap, er ikke til å komme unna. Likevel viser en rapport Riksrevisjonen kom med rett før jul at en altfor stor del av bompengeinntektene forsvinner i administrasjon. Beløpet som blir igjen til investeringer i nye veier, blir tilsvarende mindre.

I 2011 hadde de norske bompengeselskapene 818 millioner kroner i driftskostnader – penger de bruker på å kreve inn penger – mens de hadde inntekter på 6,6 milliarder kroner. Det betyr at 12,5 prosent av alle pengene de får inn går til å betale driftskostnader.

Det er et altfor høyt beløp.

Målet med bompengeinnkrevning er at det skal skje med lavest mulig kostnad. Undersøkelsen fra Riksrevisjonen viser at dette ikke er realisert. Blant annet er drift av bomstasjonene i enkelte tilfeller ikke lyst ut på anbud på flere år. Det betyr at bomselskapene har kunnet fortsette å drifte med altfor høye kostnader, uten at noen har reagert.

Her har Statens vegvesen sviktet i sin oppfølging av de private bomselskapene. Statens vegvesen har sendt et forslag på høring, som går på å opprette regionale, offentlige bompengeselskap som skal erstatte dagens rundt 60 selskaper. Vegvesenet mener regionale bomselskap kan gi en mer ryddig forvaltning og på sikt: økonomisk gevinst.

Selv om det ikke er noen automatikk i at et offentlig AS drives mer rasjonelt enn et privat, er forslaget verdt å vurdere.

Ingen liker bompenger, og mange av Bodøs innbyggere kommer til å merke det på utgiftene når bomringene settes i drift. Da må bilistene føle seg trygge på at så mye som mulig av bompengene brukes til det de skal: bedre veier.