Vi foreldre og besteforeldre er i stor grad engasjert i den pågående lærerstreiken, fordi det handler om hvordan følge opp våre barn og barnebarn i store deler av hverdagen.

Lærerne er ved siden av sin rolle som kunnskapsformidlere og pedagoger, også omsorgspersoner og tilretteleggere for at barna skal finne seg til rette i skolen. De tilbringer nesten like mye tid av barnas våkne tid, sammen med våre håpefulle, som foreldrene gjør – over mange år med obligatorisk skole.

Hvert enkelt barn, eleven, er ikke bare en av mange som tilhører en bestemt klasse, men er unik på sin måte – med sine forutsetninger og personlige ballast. Noen finner seg greit til rette, noen trenger mer tid for å tilpasse seg, og trenger mer (også negativ) oppmerksomhet for å føle seg inkludert og ivaretatt. Noen lærer fort og er sjølstendige, mens andre trenger mer tid for å få på plass alle disse kunnskapene, samt redskaper og metoder for å mestre lesinga, regning mv.

Alle foreldre ønsker det beste for sine barn, og det tror vi også den enkelte lærer er opptatt av, om enn med en noe annen agenda og rammebetingelser.

Selv om foreldrene vil gjøre sitt beste som oppdragere, må de forholde seg til krevende elementer; samfunnet/staten legger føringer om å «lykkes», ha en tilfredsstillende jobb, økonomi, og et stabilt sosialt liv, herunder sørge for et tilfredsstillende og velordnet familieliv.

Alle disse faktorene som spiller inn i våre liv, og setter oss på prøve som menneske og medmenneske vil også ha sin innflytelse på våre barn. Og lærerne må til en viss grad overta stafettpinnen, selv om vi vil tillegge dem rollen som oppdragere. Like fullt får de et ansvar for å formidle verdier, moral og «kjøreregler» som er bærebjelker i storsamfunnet og den spesifikke kultur vi er en del av.

Lærerne får et ansvar for å håndtere vansker som oppstår når barnet ikke finner seg til rette, blir syke, trenger ekstra tid for å prestere og tilpasse seg. Det framtidige målet er selvfølgelig å få til et best mulig grunnlag for å finne sin plass i samfunnsmaskineriet mht. utdanning, jobb, fritidstilbud – og et tilfredsstillende sosialt liv. Her snakker vi også om andre involverte aktører, som må bistå lærerne, som helsesøstre, sosialarbeidere m.fl. – men som det dessverre er altfor få av.

Vi foreldre og besteforeldre må kunne slå fast at skolen er en kjempeviktig arena i samfunnet. Når lærerne går til streik og herav dessverre må sette undervisningen til side, så er det et viktig signal til samfunnet og deres arbeidsgiverorganisasjoner i kommune, fylke og stat.

Men vi forsørgere skal kunne tåle at våre barn mister sitt faste holdepunkt for noen måneder, på grunn av at det er noen vilkår og rammebetingelser som ikke er tilstrekkelig oppfylt for å ivareta en god nok undervisningssituasjon; vi snakker her også om verdsettelse av lærernes arbeid i form av en anstendig lønn.

Vi skal kunne tåle tomrommet som oppstår for den enkelte barn, samt frustrasjon og bekymringer hos foreldre (og medfølende besteforeldre).

Jo, på grunn av langvarige og uheldige konsekvenser som følger av en dårlig fundamentert skole, med overfylte klasserom, slitne (og noen ganger frustrerte) lærere, elever som trenger mer tid, oppfølging, og trenger å bli sett.

Dersom læreren føler seg mindre verdsatt, og i mindre grad har kapasitet til å følge opp elevene som sliter, (herav følger også skoletretthet), så er det lett å tenke seg at det blir liggende «lokk» over pågående problemer.

Flere elever opplever utenforskap, tilsidesettelse, mobbing, uheldige grupperinger av elever, herunder gjengmentalitet. Lærerne har heller ikke kapasitet til å fange opp innvirkningen av negativ bruk av sosiale medier.

Som gammel sosialarbeider vet jeg hvor viktig det er å tenke forebyggende, og vil minne om etterpåklokskapen når problemene er blitt permanente; hvorfor ble ikke dette tatt tak i tidligere.

Skolen er en viktig arena for læring og kunnskapsbygging, men er også viktig for elevenes sosiale liv og utvikling.

Derfor ønsker vi å stå side ved side sammen med lærerne når de nå kjemper for en bedre og mer verdsatt arbeidssituasjon.