Den er alarmerende lesing, medlemsundersøkelsen som Utdanningsforbundet nettopp har offentliggjort. To av fem lærere tror de vil søke jobb i noe annet enn læreryrket i løpet av de neste to årene, og motivasjonen for å stå i yrket er svekket. Etter å ha snakket med en erfaren lærer i Fauske-skolen er jeg temmelig overbevist om at bildet ikke er mindre dystert her.

Dette er en lærer som beskriver at hun har verdens beste yrke, hun elsker å undervise, å få følge elevene, se dem utvikle seg og oppleve mestring. Det hun tross dette kjenner på er en konstant følelse av utilstrekkelighet. Lærerne står alene som kontaktlærere for opptil 23 elever. Dette krever en løpende tilgjengelighet; for elevene, for foreldre, til å gå i møter om ulike ting, til å ordne opp når ting skjærer seg og elevene tar valg eller har en atferd som ikke er ønskelig i skolehverdagen. Hun beskriver en arbeidshverdag der laget rundt eleven ikke finnes lenger. Det er ingen skolekurator elevene kan snakke med dersom noe er vanskelig, det finnes ikke miljøarbeidere som kan forebygge uønsket atferd. Helsesykepleier har allerede flere elever som trenger henne enn det hun har kapasitet til å klare å ta unna. PPT får stadig flere og mer komplekse oppgaver, og merker også at pedagogtettheten i skolen har gått ned. De har samtidig mistet både merkantile ressurser, saksbehandler og logoped siste år, noe som naturlig gjør at det tar lengre tid å få hjelp til å vurdere elever som sliter. BUP har ressursknapphet og det oppleves som at nåløyet også her har blitt trangere for å få hjelp. Elevtallet på Fauske har gått og går ned, men antallet stillinger innenfor skolene i kommunen reduseres samtidig i et mye høyere tempo.

Antallet elever med skolevegring har skutt i været etter Covid. Dette er noe det kreves store ressurser for å ta tak i. Kontaktlærer har i dag knapt nok tid til å sende sms til eleven med informasjon om skoledagen og oppfordring om å komme, med oppfølgings-sms til foresatte dersom eleven ikke dukker opp. Vi skaper med dette skoletapere, som senere i livet blir dem som ikke klarer å ta videre utdanning, delta i arbeidslivet og skape seg et levebrød. Utenforskap satt i system.

På teamet til denne læreren er det nå flere som skal slutte, av flere årsaker. Det som er felles er at stor arbeidsmengde og slitasje over tid er sterkt medvirkende årsaker. Dette er signaler som MÅ tas på alvor. Det handler ikke først og fremst om lønn, selv om det å ha stått i en streik som går til tvungen lønnsnemnd uten å bli hørt naturlig nok ikke hjelper på motivasjonen i en krevende hverdag. Det handler om å sørge for at lærerne, som alle gjør en viktig jobb, har en arbeidshverdag der de føler at de strekker til, og har noen å støtte seg til når noe er spesielt krevende. Det handler om å lage rammer rundt elevene som gjør at flest mulig mestrer skolehverdagen.

Det må mer ressurser inn i skolen. Dette bildet er ikke unikt for Fauske, men som ny lokalpolitiker er det Fauskes elever og lærere jeg ønsker å prøve å gjøre en forskjell for. Vi i Fauske Arbeiderparti er helt enige i at kommunens økonomi må styrkes, at det er viktig både å betale ned overforbruk og gjeld og å sette av fondsmidler til fremtidige utgifter og investeringer. Vi spør likevel om det at kommunen angivelig leverer gode tjenester, kan gå på bekostning av dedikerte ansattes helse og liv i en slik grad at de til slutt ikke makter mer, mye lenger? Regnskapstallene for vikarbruk i skolene viser i perioden 2019–2022 at utgiften har ligget på mellom 9 og 10 millioner hvert år. Tenk hvor mange flere dedikerte fast ansatte disse midlene heller kunne gått til!

Godt valg!