Gå til sidens hovedinnhold

Langt fra Nesna til Frogner

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Mitt bosted er verdens sentrum. Her hører jeg til. Finnmarkinger vil selvsagt bo på sitt hjemsted selv om folketallet går ned. Ifølge Statistisk sentralbyrå kommer 133 av 356 kommuner til å ha en synkende nedgang i befolkningen fram mot 2040.

Økt urbanisering- fraflytting fra landsbygda. Men skal folk bo i bygder langt fra de større byer og tettsteder, trenger vi en helt annen distriktspolitikk. Dette blir sikkert en av de viktigste valgkampsakene framover. Men det koster å endre sentraliseringen og kutt i velferden. Nedleggelse av lensmannskontor, skole og nærbutikk oppfordrer ikke folk til å bli boende – eller? Det må legges til rette for arbeidsplasser. Og veiene må bli bedre,

Mange nordlendinger opplever at det er langt til makten, også når det ikke er smittefare og korona. Og mistilliten mange opplever i kommunen vil kunne vokse seg enda større. Det er flere som lurer på om det kan bli mer optimisme i nord? En kvinne i Nesna må få oppleve at hun har de samme rettigheter som en borger fra Frogner i Oslo.

Mer optimisme kan skapes gjennom vedtak i regjering og storting. Det er på høy tid at Distrikts-Norge blir hørt! Vi trenger ikke en distriktsminister, men en politikk som gjør det mulig å bo i hele landet, fra Nordkapp til Lindesnes!

Vi er alle opptatt av framtiden, for det er der på vårt hjemsted vi skal tilbringe resten av livet. 2021 er valgår. Det er svakheter i det demokratiske systemet. Og mange, særlig i «utkantstrøkene» er i ferd med å bli borte i folkestyret. Derfor er det viktig at sentrale politikere innrømmer at sentraliseringen ikke løser alle problemer. Valget 13. september er et verdivalg og handler primært om våre liv og våre hjemsteder. For det skal vel fortsatt bo folk i nord?

Kommentarer til denne saken