Spenning i nord: – Det må mer penger til for å få til de endringene man ønsker i norsk landbruk

Gress i nord, korn i sør. Det er en god løsning også i årene som kommer.

Gress i nord, korn i sør. Det er en god løsning også i årene som kommer. Foto:

DEL

– Det må mer penger til for å få til de endringene man ønsker i norsk landbruk.

Det sier styreleder i Nordland Bondelag Ståle Andreas Nordmo i dagene før årets jordbruksoppgjør skal landes.

Staten har tilbudt bøndene 1 milliard kroner i årets oppgjør, mens jordbruket krever 1,92 milliarder. Partene, Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag og regjeringen har frist til og med 16. mai til å bli enige.

Viktig støtte i sør

Generelt er det svært viktig for oss i nord at kornbøndene i sør får en bedre økonomi i sin produksjon. Dte sikrer at vi kan få produsere gress her. Hvis ikke øker de sin andel av gressproduksjon og husdyrhold, noe de har bedre forutsetninger enn oss for, minner Nordmo. 

– Den balansen i norsk landbruk er vi helt avhengig av at opprettholdes, understreker styrelederen om at nordlandsbonden er avhengig av hvordan oppgjøret slår ut nasjonalt i landbruket.   

Videre er bøndene i Nordland opptatt av at det settes kvotetak og tak på støtte til husdyrhold, slik at det er reelle begrensninger som hindre at det bare blir store bruk i norsk landbruk.

Et landbruk uten slike begrensninger vil ramme distriktene og hule ut det finmaskede nettet av reguleringer og mekanismer som i flere tiår har sikret landbruk i hele landet.

Nei til frislipp

– Vi er ikke enig med regjeringspartiene som ønsker et frislepp. De som allerede er store og som har mye kapital vil da bare bli enda større. En utvikling vi ikke er tjente med, poengterer han.

Nordmo viser blant annet til at taket på melkekvotene ble løftet kraftig i 2014 til 950 tonn per bruk.

Helt konkret i forhold til årets oppgjør trekker han fram at det vil ha betydning i Nordland om mer dyr kunne gå på utmarksbeite her. Det vil styrke økonomien i sauenæringen om tilskuddene her ble økt, sier Nordmo som selv er sauebonde.

Sauenæringen har slitt med en overproduksjon, som nå synes å være under kontroll.

Bare to slakteri

I Nordland er situasjonen for gris et sentralt tema. Også griseproduksjonen har vært for høy og er forsøkt redusert ved utkjøpsordninger. Nordmo peker på at det ikke er ønskelig med reduksjoner i nord. Årsaken er at slakteriene i Målselv og Bjerka på Helgeland, er avhengig av sine volumer av slaktegris.

– Og vi har bare to store slakterier, fortsetter Nordmo om strukturen.

Verre fra 2021

De kommende årenes landbruksoppgjør må videre ta høyde for at det fra 2021 er slutt på eksportstøtten til Tines produksjon av Jarlsbergost. Det betyr at det vil være 100 millioner liter for mye melk i det norske markedet. Et volum som tilsvarer hele melkeproduksjonen i Nord-Norge.

Nordmo er bekymret for konsekvensene. Han mener det politisk må gjøres tiltak som sikrer melkeproduksjon i distriktene. Importen av melkeprodukter og oster altfor stor og en direkte trussel mot bærebjelken i det nordnorske landbruket – melkeproduksjon på store og små bruk.

Flere vil bli bonde

En gledelig nyhet fra landbruket i fylket er økt rekruttering til næringen. Nordmo viser til at rekrutteringsprosjektet som er kjørt i regi av fylkeskommunen og Fylkesmannen har gitt resultater.

– Mange ungdommer er fanget opp og det er de to siste årene blitt flere søkere til landbruksutdanningene i fylket.

– Blir de skuffet over økonomien når de kommer ut i næringen som bønder?

Teller du antall timer, er timelønnen lavere enn i andre yrker. Men i dag lever man som bonde et greit liv. Det er en livsstil. Samtidig er det slik at landbruksoppgjørene må bli bedre for å få gjennomført de endringene som kreves for å opprettholde et levedyktig landbruk i hele landet.

– Det er historieløst når man ikke tar hensyn til systemet som er bygd opp gjennom mange tiår. Et finmasket system som sikrer at det er mulig å drive i distriktene.   

Artikkeltags