Vannkraft, algekamp og laksedød i Vestfjordsystemet

DEL

MeningerGiftalgen Chrysochromulina leadbeateri har i år drept store mengder laks nord og sør for fylkesgrensen mellom Nordland og Troms. Mange spekulasjoner og løsrevne uttalelser fra forskere dras fram i media, men hittil synes ingen å ha trukket lærdom av en omfattende forskningsrapport fra dette området i 1991 da samme alge skapte forhold som ligner årets. Rapporten ble publisert i Fisken og Havet Nr 3 i 1991 på grunnlag av delrapporter lagt fram under et fagseminar i Svolvær 18.-19. september samme høst. Her følger en kortversjon, noen resultater og nye vurderinger.

Forløp 1991

Den 16. mai 1991 døde all laks i en last fraktet med brønnbåt til Lødingen, innerst i Vestfjorden, men det var først da laks begynte å dø i merdanlegg 24. mai at giftalger ble mistenkt. Fiskeridirektoratet etablerte en krisestab og ga Fiskerisjef Sven Olsen i Nordland i oppdrag å organisere lokale undersøkelser hos oppdretterne og i miljøet. Han etablerte en lokal styringsgruppe der min oppgave var å planlegge og iverksette hurtigst mulig innsamling av vitenskapelige måledata fra forskningsfartøyet «Raud» som var eid av Høgskolesenteret i Nordland.

FF «Raud» som var på oppdrag for Nordlandsforskning sør på Helgeland, ble den 29. mai omdirigert til å samle planteplanktonprøver og fysiske målinger på hjemturen. Samtidig klargjorde Høgskolesenteret og Nordlandsforskning utstyr for et nytt tokt med FF «Raud» innover i Vestfjorden, fra Helligvær til Offersøy ved innløpet til Ofotfjorden i perioden 2.-6. juni. 7.-22. juni disponere Fiskerisjefen et av Forsvarets helikoptre, kystvaktskipet KV «Sture-Gøran» og en hurtiggående motorbåt «Octopussy» til vannprøvetaking fra Vestfjorden til indre deler av Ofoten og Tysfjord. De siste to ukene utførte forskere fra universiteter og forskningsinstitutter i hele landet en stor nasjonal innsats som i løpet av kort tid resulterte i en omfattende og faglig godt underbygd rapport.

Sør for Bodø var det ingen laksedød og 2-7 m siktedyp da de første målingene ble gjort. Planteplanktonet var normalt med stort innslag av vanlige kiselalger og lite C. leadbeateri. I nord var siktedypet 8-17 m og C. leadbeateri dominerte over noen små innslag av andre flagellater. Vindstille i dagevis skapte et stabilt overflatelag som mottok liten innblanding av næringssalter nedenfra. Det hindret framvekst av kiselalger mens C. leadbeateri nøt godt av lange soldager og klart vann fordi algen kan svømme med en hastighet på 36 cm per time. Den så ut til å hente opp nitrat og fosfat fra det underliggende vannlaget og bruke næringen til vekst og formering under gode lysforhold nærmere overflaten. Giftalgen rådde sjøen alene med mange fordeler på sin side.

Årsaksforhold

Så er spørsmålet, hva utløste giftalgeblomstringene i 1991 og 2019? Hva lærte vi den gang og hva kjenner vi igjen i år? Vi kan også ta utgangspunkt i en undersøkelse fra 1969-73 da Tromsø Museum hadde ledelsen av en undersøkelse i Skjomen som er en av Ofotfjordens sidearmer. Undersøkelser ble iverksatt både der og i Hardangerfjorden for å klarlegge naturtilstanden før fjordenes ferskvannstilførsler ble endret av store vannkraftprosjekter. I motsetning til Vestlandet der det normalt er ganske mye avrenning fra land om vinteren, er normalen i Nord-Norge at nedbøren for det mest blir liggende som snø til vårsmeltingen starter i mai. Før vannkraftproduksjonen kom i gang ble det normalt ikke dannet noe brakkvannslag som hemmet vinddrevet vertikalomrøring nedover i dypet. Hyppige fallvinder fra Ofotfjordens og Skjomens innland førte derfor til mer enn 150 m dyp vertikal omrøring og svært marginal lagdeling som varte helt til vårflommen startet. Den dype vannomrøringen transporterte plantenæring opp mot overflaten fra atlantisk vann som ble trukket inn langs bunnen i Ofotfjorden fra Vestfjorden. I perioder med kraftig fallvind ut av fjordene ble næringsrikt vann fra Ofotfjorden løftet inn i Skjomenfjordens basseng.

Da vi startet undersøkelsen i Skjomen sa skolelærdommen at kiselalger bare kunne blomstre når de ble holdt oppe i lyset av et ferskt eller varmt overflatelag, men vi erfarte noe nytt. Våroppblomstringen startet ved vårjevndøgn som normalt, men bare innerst i Skjomen der sjøbunnen holdt algene oppe i lyset. Vannlaget var da fullgjødslet av næring fra Ofotfjorden og mottok i tillegg en god del nitratnæring da snøen i lavlandet begynte å smelte i april. Etter hvert drev vind og tidevannsblanding algebestanden ut i dypere deler av Skjomen og til Ofotfjorden der produksjonen fortsatte en tid, men avtakende fordi dyp omrøring førte kiselalgene ut av det solbelyste laget. Kiselalgene sluttet å formere seg og omkapslet seg til sporer som sank til bunns for å vente på neste vår. De hadde da brukt opp det meste av næringen og ny oppblomstring kunne ikke starte før vårflommen tok skikkelig tak. Elveflom setter i gang estuarin sirkulasjon når brakkvann strømmer utover i fjorder, ovenpå en innover-gående kompensasjonsstrøm som erstatter utført saltvann. Kompensasjonsstrømmen frakter næring utenfra og friksjonsdrevet omrøring av vann utenfor elvemunningen drar i gang en sommeroppblomstring av kiselalger som sprer seg utover i fjorden, sterkest i grensesonen over kompensasjonsstrømmen.

Ferskvannets rolle

I rapporten fra 1991 er det beskrevet at giftalgeutbruddet kunne skyldes ferskvannsavløp som startet en uvanlig tidlig, men ellers normal våroppblomstring av kiselalger. De tømte overflatelaget for næring utover i april og rolig vær med mye sol i mai la grunnen for oppblomstring av G. leadbeateri.  Dette er i det store og hele riktig, men rapporten nevner ikke effekter av vannkraftproduksjon. I dag er det mange store vannkraftanlegg på fastlandet mellom Bodø og Narvik. De fanger opp flomvann under mildvær om høsten og vinteren, men mest under snøtining til fjells i mai-juli. De kan produsere kraft hele året, men samkjøres uforutsigbart med andre anlegg i landet og det er ukjent hvordan vannkraftutslippene til Vestfjorden og Ofoten var vinteren 1991 og i år.

Fjorder som tilføres vintervannføring fra kraftverk danner et lett overflatelag som hemmer vertikal omrøring. Det begrenser vinddrevet vertikalomrøring av plantenæring fra et underliggende lag som er saltere og derfor tyngre. Lagdeling gjør det også mulig for kiselalgene å holde seg oppe i den lysrike sonen nær overflaten, slik at de kan starte tidlig våroppblomstring over dype fjordarealer og lengre tid enn normalt og ikke bare der fjordbunnen er grunn. Det gir kiselalgene muligheten fullstendig uttømming av næring i blandingslaget, inntil våroppblomstringen stoppes av næringsmangel. Når vårflommen samles opp i kraftverksmagasiner, blir det bare svak estuarin sirkulasjon ved overflaten og dermed nedsatt tilførsel av plantenæring fra dypere vann utenfor elvemunningene. Det svekker kiselalgene mulighet for blomstring. De mister sitt økologiske overtak på C. leadbeateri som får stå fritt fram med sine spesielle forutsetninger.

Giftalgens styrke og svakheter

C. leadbeateri er miksoptrop og kan kombinere vanlig fotosyntese basert på sollys og plantenæring med å spise både andre organismer og åtsler. I rapporten fra 1991 er det beskrevet at arten kan spise bakterier og sette sammen giftige molekyler ved å ta opp forråtnelseskomponenter fra naturlig død sild eller organisk avfall under laksemerder. I kontakt med levende laks avsetter algen gift som svekker fiskens gjellemembran, slik at algen får tilgang på cellevev. Dermed får den i seg kjemiske komponenter som erstatter mangel på plantenæring i sjøvann.

I 1991 ble undersøkelsene i Vestfjorden og Ofoten avsluttet den 22. juni da oppblomstringen av C. leadbeateri opphørte. Inntrykket var at Vestfjorden i sluttfasen ble invadert av normale kiselalger som i begynnelsen av undersøkelsene fantes i kystområdet sør for Bodø. Vårflom og utstrømming av fjordvann fra Ofoten toppet seg i midten av juni og trakk kystvann inn langs Vestfjordens fastland  Dels ble forekomstene av C. leadbeateri spredt og fortynnet utover i Vestfjorden, men konkurransen fra en sommeroppblomstring drevet av kiselalger kan ha vært en viktig årsak til avslutningen.

Konklusjon

Ut fra en helhetlig forståelse av rapporten fra 1991 og likheten med årets situasjon, er det nærliggende å vise til et åpenbart premiss. Redusert flomavløp og økt vinteravløp fra vannkraftverk til sjøområder i Vestfjorden og Ofotfjorden etter 1980 har forskjøvet sesongene for geofysiske, hydrokjemiske og biologiske prosesser som styrer planteplanktonets bruk av sollys til sin utvikling i sommerhalvåret, fra vårjevndøgn til høstjevndøgn. Vannkraftproduksjon i området har endret områdets produksjon av kiselalger og gjort det sårbart for framvekst av giftalgen C. leadbeateri. Algen foretar vertikalvandring som optimaliserer veksling mellom opptak av næring i dypet og bruk av sollys nærmere overflaten. I mangl av næring kan giftalgen utnytte organisk forurensing og død fisk fra lakseoppdrett til sin fordel. Giftalgen er ikke konkurransekraftig når kiselalger får anledning til formering i fjorder der estuarin sirkulasjon og tidevann skaper friksjon mellom lagdelte vannmasser gir kiselalgene oppdrift og næring. De tar da det meste av sollyset og skygger for giftalgens produksjon i dypere lag.

Potensialet for utbrudd av giftalgeblomstring i Vestfjorden og Ofotfjorden kan sannsynligvis reduseres dersom det blir mulig å legge om deler av vannkraftproduksjonen til flomkraft. Laksenæringen bør begrense inntaket av sjøvann til smoltifisering i mai-juni. Tilrådingene om overvåking og varsling i rapporten fra 1991 bør iverksettes og bygge på forskning som må prioriteres høyere enn hittil.

Stig Skreslet

Nord Universitet

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags