La elevene i Nordland selv avgjøre hva de vil bli og hvor de skal bo!

Av
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Det blir ikke ro rundt de videregående skolene i Nordland. Det er ikke kvalitative mål som setter målestokken for utdanningsstrukturen nå, heller ikke de skjøre systemene i utkantkommuner som trenger utdanningsinstitusjoner for å fungere. Aller minst ser man nok på de ønsker og forhåpninger som Nordlands 16-åringer måtte ha om utdanning og fremtid. Det er bare sparekniven og neste budsjettfrist som bestemmer, uansett hvor dyrt det kan bli på sikt. Forslagene som ble lansert for Knut Hamsun videregående skole/joarkkaskåvllå i Hamarøy og Steigen for de neste fire år, er eksempler på hvordan man kan miste perspektivet på de lange linjene i skole- og distriktspolitikken.

Forslag 1:

«Dersom Utdanningsdirektoratet godkjenner søknad om etablering av forsøksordningen idrettsfag med friluftsliv som permanent tilbud i nasjonal tilbudsstruktur, videreføres Vg1 – Vg3 idrettsfag m/friluftsliv som permanent tilbud i fireårsperioden. Dersom utdanningsdirektoratet avslår søknaden, må Vg1 idrettsfag m/friluftsliv legges ned, med påfølgende nedlegging av Vg2 og Vg3 årene etter.»

Knut Hamsun vgs. håper selvfølgelig også å få godkjent læreplanene for friluftslivslinja og dermed et permanent tilbud. Men skulle det ikke skje, skulle vi gjerne sett at Fylkeskommunen har egne ambisjoner for å gi skolen en trygg eksistens som tar hensyn til lokaliseringen.

Beliggenhet i samisk område krever hensyn, tilpasning og ansvar

Knut Hamsun vgs./js. er den eneste videregående skolen i lulesamisk område. Friluftslivslinja har bl.a. blitt utviklet fordi det gir oss særdeles gode muligheter for interkulturelle læringsrom. Det å la staten ta avgjørelsen på et viktig interkulturelt tilpasset tilbud, kan lett tolkes som ansvarsfraskrivelse fra fylkeskommunens side.

Skolen jobber fortløpende med en enda mer tydelig samisk profil. Et konsept hvor lulesamisk språk og kultur synliggjøres i hvert enkelt fag, innenfor rammene til de nye læreplanene, skal bli en mer tydelig del av det pedagogiske arbeidet. Vår innsats for tillitsbygging og gode løsninger i dette arbeidet får tilbakeslag hver gang skolen behandles som salderingspost.

Fylkeskommunen burde heller være en aktiv pådriver for gode tilbud i urfolksområder, om det gjelder gode språktilbud eller slike felles møtearenaer som friluftslivsfaget er. Skreddersydde linjer er selvfølgelig dyrere enn standarden. Men «det har aldri vært bortkastede penger å gi folk verdighet, trygghet og en god følelse av at her hører jeg til.» (Per Fugelli)

Forslag 2, alternativ 1:

«VG 1 studiespesialisering i Steigen legges ned fra 2021-2022 for å sikre et tilbud på Oppeid med bedre utnytting av kapasiteten.»

Nedlegginger ved Knut Hamsun vgs./js. i Steigen svekker også skolen på Oppeid.

- Noen Steigen-elever vil, avhengig av bostedet i Steigen ha lengre vei til Oppeid enn til byen med eksisterende samferdselstilbud. Vil man styrke skolen på Oppeid med elever fra Steigen, hjelper det mest å la dem gå VG 1 studiespesialiserende i Steigen. Gjennom fellesprosjekt for VG1-klassene på begge steder blir elevene kjent med hverandre og med lærerne på Oppeid. De fortsetter da ofte sammen med oss på VG2 og VG3. Får Steigen-elevene derimot et valg mellom to helt ukjente skoler etter 10. klasse, kan bedre samferdselsmuligheter til byen og forventninger til den urbane kulturen bli avgjørende.

Med brøkdelsstillinger rekrutterer og beholder man ikke kompetente pedagoger. Man må heller bruke lærerne på skolen for det de er verdt.

- Skal lærerne for fellesfagene bare undervise yrkesfagelever, fører det til brøkdelstillinger som gjør det vanskelig, for ikke å si umulig, å beholde kvalifiserte pedagoger. Dette vil gå ut over elever i yrkesfag. Med sikte på lærermangelen som snart også forventes på vgs./js. (og først i distriktet, se lege- og sykepleierdekning), må tap av lærere helst unngås.

- Når distriktsområder tømmes for ungdom, medfører det selvsagt en slutt på det meste, på sikt også på skatteinntektene til kommune og fylkeskommune. Da kan man jo spørre seg hvilke løsninger som faktisk blir dyrest på sikt. I perspektivmeldinger fremstilles gjerne det at elevene velger byskoler (fremfor distriktskoler) som en helt naturlig trend i tiden. Fra et distriktsperspektiv oppleves dette imidlertid mer som en politisk intendert sentralisering, på direkte bekostning av folk i utkanten. Tilbudene styrer avfolkning her og tilflytting der.

Sist høst, i den verste nedskjæringsperioden på utdanningstilbud, fikk Bodø-elevene meget fremoverlente forsikringer om at de ikke skulle bli nødt til å reise hele veien til Fauske (5 mil) for å ta sin utdanning. Samtidig fikk distriktselevene, med bosteder flere hundre kilometer fra fylkeshovedstaden, beskjed om å «fylle opp pultene» i byen. En slik diskurs egner seg ypperlig til å prege stemmeavgjørelsen ved neste valg.

- Ad «utnytting av kapasiteten»: På Knut Hamsun vgs./js. ble for eksempel VG 3 studiespesialiserende lagt ned høsten 2019. Våre 17-årige elever fikk valget å «fylle opp pultene» andre steder eller miste utdanningstilbudet sitt. Elevene valgte det siste og forble i hjemkommunen. De ble delkurselever og forbereder seg nå på privatisteksamen hjemme, mens flere av deres tidligere faglærere bruker en del av sin ressurs til andre oppgaver i skolen. Hva er meningen med dette? Hva slags forhold forventer man at unge mennesker skal få til stat og politikk etter en slik behandling?


Næringslivet er avhengig av lokale utdanningstilbud

Utdanningstilbudene henger direkte sammen med næringslivets bemanningsmuligheter. Næringslivet i Nord-Salten er i en god utvikling, det er investert store summer de siste årene. Det er nå flere internasjonale bedrifter med arbeidskraftbehov i området, deriblant Nordlaks Smolt på Innhavet, nyfabrikken til The Quartz Corp på Drag, Aquagen i Steigen, Cermaq i Steigen og visningssenteret til Cermaq på Skutvik. Kompetent arbeidskraft er nøkkelen til suksess. Men hvem flytter til Nord-Salten hvis ikke barna kan gå på en god skole?

Tilhørighet er et konkurransefortrinn som ikke må gis bort

Aldersstrukturen i befolkningen tilsier at det snart blir en fagarbeidermangel som digitalisering alene ikke vil kunne balansere. I Tyskland er det allerede nå en enorm mangel på fagarbeidere, spesielt helsearbeidere. I Norge ser man samme tendens, foreløpig bare på noen fagområder, men utviklingen er forutsigbar. Ungdom vil snart være et knapphetsgode. Det gjelder nå å legge til rette for å holde på den ungdommen man har. Lojalitet og tilhørighet til eget hjemområde er en kapital som i Nordland heller må styrkes enn å settes på spill. Hvor skal Nordland ta sin arbeidskraft ifra når de nåværende europeiske rekrutteringsområder (Polen, Latvia, Estland…) har kommet a jour økonomisk? Det er ingen selvfølge at folk, som ikke er nødt til det, velger å bo i en verdensregion med ni måneders vinter, derav tre måneder i mørket, med stadig dårligere samferdsels- og meget begrensete kulturtilbud, lege-, sykepleier- og prestemangel og dessuten med dårlig infrastruktur og dyre billetter for å komme seg ut. Ungdom som har vokst opp med dette, har et forhold til sitt distrikt og vet å leve med ting som de er. Det er faktisk en reell kapital å ha. Det må beslutningstakerne verdsette helt annerledes enn det som nå er tilfelle.

Forslag 2, alternativ 2:

«Steigenmodellen må avgrenses til prioriterte lærefag, for å sikre bedre rekruttering til VG 1 studiespesialisering i Steigen, og skoletilbudene på Oppeid. En slik avgrensing og prioritering foreslås fremmet som egen sak for fylkesrådet.»

Yrkesfag bare for elever med få grunnskolepoeng?

Forslaget innebærer at flere elever med tilstrekkelig grunnskolepoengsum heller skal velge studiespesialiserende enn yrkesfag. Dette er problematisk på mange måter:

- Man vil styre elevens yrkesvalg mot akademia idet man innskrenker det eksisterende yrkesfaglige tilbudet. Det er ikke bare uetisk overfor elevene; med det svekkes også det lokale næringslivets muligheter for å få en god blanding av teoretisk og praktisk kompetanse i staben.

- Næringslivet i Steigen, som gjennom de siste årene har gjort enorme anstrengelser for å skape lærlingeplasser i samarbeid med skolen, vil se seg direkte motarbeidet. Når fylkeskommunens uttalte ønske om et variert næringsliv og vekst i distriktet kombineres med et så direkte destruktivt inngrep, hva skal man da tro?

- Når alle elever med nok grunnskolepoeng skal velge studiespesialiserende retning, er det lett å konkludere med at yrkesfag bare er til for elever som ikke egner seg for annet. Dette virker nedlatende overfor yrkesfagene og er et høyst problematisk signal fra selve skoleeieren.


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken