Gå til sidens hovedinnhold

KVINNEDAGEN ETT ÅR ETTER

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Mandag markeres Kvinnedagen over hele verden.

Årets globale tema for markeringen er “Women in Leadership: Achieving an equal future in a COVID-19 world”. Gjennom dette temaet ønsker man å sette søkelys på kampen kvinner tar for å bidra til likestilling og rettferdighet for kvinner over hele verden. Kampen handler om å sikre kvinners rett til medbestemmelse, frihet, utvikling og mulighet til å delta i samfunnet på alle nivå.

Det siste året har det vært unntakstilstand over hele verden. Dette har også preget det norske folk, både på individ-, gruppe- og samfunnsnivå. Særskilt sårbare grupper er rammet hardt av at samfunnet har stengt ned og at hjelpe- og støtteapparat har vært mindre tilgjengelig.

Konsekvensene av store kriser i samfunnet er ikke kjønnsnøytrale. Den aller største taperen under koronapandemien er kvinner. Pandemien forsterker de kjønnsforskjellene som kjennetegner det norske arbeidsmarkedet, og dette rammer de som tjener minst, deltidsansatte, midlertidig ansatte og de med lavest utdanning – kvinner. Nedstenging av barnehager og skoler har ført til at de som utøver størsteparten av omsorgsoppgavene har fått begrensninger og utfordringer. I dag er det det flere kvinner enn menn som er alene med omsorg for barn. Undersøkelser viser at kvinner har tatt størst ansvar for hjemmeundervisning, og dessuten bruker kvinner mer tid på husarbeid enn menn, uavhengig av hvor mye de jobber. Helsesektoren har vært presset, de ansatte har dessuten vært særlig utsatte for smitte. Majoriteten av ansatte i denne sektoren er kvinner.

De negative effektene av nedstenging av samfunnet har vært mange. For mennesker med psykiske helseplager, rusavhengighet, dårlig økonomi og svakt nettverk har det siste året vært særlig vanskelig.

Kvinner har, i tillegg til større omsorgsbelastninger, arbeidsrelatert press, tap av inntektsgivende arbeid, dårligere økonomi, og større smittebelastning, vært mer sårbare for å bli utsatt for vold. Flere land har rapportert om ei voldsom økning av vold mot kvinner under pandemien. Politidirektoratet melder om økning av vold og overgrep mot barn i denne perioden.

Myndighetene har oppfordret folk til å holde seg hjemme, til å ha minst mulig fysisk kontakt med andre, til å ikke belaste helsevesenet. Stress, isolasjon og overvåking har gjort hjemmet livsfarlig for noen.

Krisesentre over hele landet har vært bekymret over nedgang i antall henvendelser. Flere voldsutsatte beskriver til krisesentrene at det er vanskelig å kontakte hjelpeapparatet når de er sammen med voldsutøver hele døgnet. Mange forklarer at de har trodd at krisesentrene var stengte. Noen har tenkt at andre var mer berettiget til hjelp enn dem selv. Andre har vært bekymret for smitte, og de forteller at voldsutøver også har brukt dette argumentet når han har mistenkt at de vil søke hjelp. Krisesentrene i Norge har gjort en innsats for å informere om sin tilgjengelighet. De har gjort tilpasninger i tilbudet og har holdt åpne gjennom alle de tøffe månedene siden mars 2020. For mange krisesentre har det vært en særdeles krevende periode. Behovet for tilpasning av lokaler, smitteverntiltak, syke- og karantenefravær, oppfølging av brukere med smitte o.a. har belastet krisesentrenes økonomi. Noen krisesentre har måtte bære denne belastningen uten ekstratilskudd eller støtte fra sine kommuner. Det er skammelig og dessuten et brudd på loven.

Bodø kommune, som er vertskommune for Krisesenteret i Salten, og som også gir et tilbud til 12 samarbeidskommuner, har tatt sitt ansvar på alvor. Krisesenteret i Salten har fått støtte, veiledning, tilrettelegging for og rammer til å utføre kommunens lovpålagte tjenester til voldsutsatte. Vi som jobber på krisesenteret, er stolte av vår vertskommune og vi oppfordrer med dette alle kommuner å drive et forsvarlig og tilgjengelig krisesentertilbud. Tilgjengelighet, ressurser, lokaler og bemanning må sikres. Voldsutsatte skal gis forsvarlig og trygg oppfølging uavhengig av hvor de bor i landet. Det er under samfunnets unntakstilstand særlig viktig at kommunene er sitt ansvar bevisst, nettopp fordi pandemien setter voldsutsatte i ytterligere fare. Det må være et ufravikelig krav at kommunene ivaretar også kvinners grunnleggende rett til å være trygg og fri – og retten til å ha et liv.

Kommentarer til denne saken