Gå til sidens hovedinnhold

Kvalnessaken – hvorfor driver disse hersens miljøvernerne og protesterer nå igjen?

Artikkelen er over 1 år gammel

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Denne helga markertes en viktig prøvesak for Bodø kommunes evne til å tenkte langsiktig natur- og arealbruk, og ikke kortsiktig. Spørsmålet er ganske enkelt hyttefelt eller beite for rein og sau? Det kan se ut som motstand på repeat, men det er kanskje fordi forslagene om å bygge ned natur kommer på repeat de også.

Kvalnessaken engasjerer et stort antall enkeltmennesker og organisasjoner som har sett seg lei på at naturen gradvis forringes. Fra før har lokale grunneiere og sauebønder, Naturvernforbundet i Salten og Saltfjellet Reinbeitedistrikt klaget på manglende kunnskap om hva som blir resultatet av et hyttefelt på Kvalnes, uten at det hjalp noe særlig.

Bodø bystyre har nå vedtatt et litt mindre hyttefelt enn først tenkt, men det var ikke enstemmig. Et mindretall fra Rødt, SV, Senterpartiet, Venstre og MDG ville utsette saken for å kunne ta hensyn til ny kunnskap, men ble nedstemt. Mindretallet i bystyret har også klaget på vedtaket. Og la oss tenke litt på hvorfor det ikke er greit å bare dure på og bygge, selv om området tidligere er avsatt til fritidsbebyggelse.

Nedbygging av natur er en av hovedgrunnene til at antall arter går ned. Det er også en trussel mot tradisjonelle næringer som reindrift og beitenæring. Bodø kommune bør ta ansvaret for å ikke bygge ned naturen. Det kommunens planleggere må ta innover seg, er også at området som påvirkes av hyttebygginga er betydelig større enn selve hyttefeltet.

Den utbyggingsplanen for området som Bodø bystyre har vedtatt er i strid med kommunens egen beitebruksplan, en uavhengig utredning fra Ecofact Nord AS og beiteretten i området slik den er fastsatt i Jordskifteretten, ifølge klagerne. Dessverre er det også sånn at hyttene skal bygges på noe av den beste jorda i området, med best bonitet, altså der gresset gror best. En slik arealbruk stiller Jordvern Nordland seg sterkt kritisk til. I tillegg er Kvalnes benytta til både vårbeite, vinterbeite og kalvingsområde for rein.

Siden 2015 er det planlagte hyttefeltet redusert fra 115 til 91 til 50 hytter. For å bøte på utfordringa har kommunen kommet til at de skal rasere et litt mindre areal. Er poenget å finne ut hvor smertegrensa går? Selv med de utbyggingsplaner som foreligger i dag, og som er vedtatt av bystyret, er det fremdeles uklart om problemet reindriftsutøverne påpeker er løst. Området blir sannsynligvis uansett forringet, og reinen vil sannsynligvis sky området spesielt under kalvingen.

Denne saken er også del av en langt større problematikk, og den handler om summen av alle nedbyggingssakene, år etter år. Bit-for-bit bygges naturområdene våre ukritisk ned til fordel for hytteutbygginger, kraftnæring, samferdsel, oppdrett, uten at vi har en nasjonal oversikt over naturverdiene som går tapt til fordel for utbygging. Flere rapporter fra FNs forskningsmiljø påpeker at vår rovdrift og nedbygging av natur både truer naturmangfoldet og er en klimatrussel. I tillegg forringes våre muligheter for matproduksjon i framtida, det gjelder både dyrkbar mark og beiteland av høy kvalitet.

Kvalnessaken er en viktig prøvestein på evnen til å tenke helhet, til å tenke langsiktig. Gang på gang synes utgangspunktet i slike saker å være at «her burde det bygges» – og så blir de med kunnskap om forhold som tilsier at det ikke burde bygges sittende med bevisbyrden. Er det mulig å finne bedre arbeidsmetoder enn dette? Er det ikke på tide å snu bevisbyrden? På den bakgrunn spør vi: Hvordan skal kommunene i større grad ivareta viktige natur- og friluftslivsverdier – uten at de skal måtte tvinges til det av sinte aksjonister?

Kommentarer til denne saken