Kutt i Alberthaugen og Bodøskolen

Av
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Til våre Folkevalgte.

For min sønn har starten på Alberthaugen betydd masse, for oss har det betydd et nytt liv!

Han er 11 år og går i 6 trinn, han er en smart gutt med gode lære evner, han tilhører en annen skole, men han går ikke der, han er på det nye mellomtrinnet på Alberthaugen.

På hans forrige skole hadde han bortigmot full tid med assistent fra 1 klasse, men det var egentlig en av de to assistentene de hadde på trinnet som fulgte han, hele veien til 5 klasse, i tillegg til flere timer med ekstra pedagog, i en til en.
Når han begynner i 6 klasse så har han blitt ”stor” og nå er assistenten borte og 50% assistent på hele trinnet skal nå erstatte det han har hatt, pluss ett opplegg der han skal være i klasserommet med de andre elevene…. Det går 3 uker fra skolestart. Sønnen min klarer ikke dette, han har ikke sin støtte og det han trenger rundt seg, men vil ikke DØ, han vil bare bort fra alt bråket, all støyen, han klarer ikke konsentrere seg, han blir urolig og da blir han sendt ut på vandring på egenhånd, eller han stikker av alene! Med sine tanker, alene med sin frustrasjon, alene fordi der er ikke midler, alene med ADHD og impulsiviteten den har med seg, kan du tenke deg hvor fatalt det kan gå om den impulsiviteten tar overhånd?

Jeg skrev brev i frustrasjon og redsel for å miste gutten og skola skrapte sammen det de kunne finne!

Kontaktlærerene og skolen har vært fantastisk! Vi har hatt løpende kontakt og de er oppriktig glad i gutten vår!
Kontak lærer beklaget så mye for at det var slik at ved flere anledninger hadde satt ham under katetret med pad og høretelefoner for at han skulle få produsert noe, for der var han såpass skjermet, at det virket.
Hverdagen har gått i å vente på når ringer skola.. ikke om!!!
Jeg har vært på skola i lunchen å sett til at han har spist, i allefall litt, men det er for styr mye rundt, han klarer ikke, lærere assistenter har hjulpet han, og til tider matet store gutten.
Han er også under oppfølging av spiseteamet ved Nordlandssykehuset, har vært undervektig og veksten stoppet opp. Han gikk faktisk ned i vekt også…. 10 år og 22 kg. Vi har vært livredde for å miste han

Sønnen min har gått jevnlig til samtaler på BUP tidvis ukentlig, han har prøvd ut flere typer medisin, og har ernnæringsdrikker på blå resept for de dårlige tidene.

I november begynte han på Alberthaugen på mellomtrinnet, i mørkeste tiden den tiden det pleier å være verst, når mørketiden og Jula som alle gleder seg til kommer, for oss er den pyton, det knyter seg i magen, for noen av disse barna er denne oppbygging av spenning og uforutsigbarheten helt forferdelig, som bare det å vite at der er en gave som er innpakket i papir å ikke vite hva som er i den en belastning.
I denne jula ble andeledes, for normalt for hver luke i adventskallenderen som blir åpnet jo verre blir humøret og stemningen , helt til 1 juledag når alt er over, så er den nesten som lufta har gått ut av ballongen og vi tørr å puste litt lettere, tørr å senke skuldrene, ikke være på vakt 24/7 til juleferien er over, så er det på men beredskapen igjen.

Jula 2019 ble noe annet, jeg fikk ikke alle telefonene fra skolen, gutten var i godt humør, skuldrene mine kom først om mulig enda lengre oppunder ørene, for nå smeller det snart!
Men det gjorde ikke det, så mot slutten av adventstiden begynte jeg å kjenne på en følelse at nå er det nesten som om jeg gleder meg til jul for først gang på mange år, turte ikke kjenne på det helt, men det ble ei bra jul for alle både sønnen min, hans søsken, for det er faktisk en hel familie i dette, og vi har alle fått det bedre! Mye bedre!
Jeg hører sønnen leser med flyt, han leser faktisk bøker, han er ingen dum unge, han han kan masse har allmennkunnskap som kan gå mange en høy gang

I dag går skolearbeidet unna selv i hjemmeskolen, med disse unike lærerne og deres strategier, struktur og oppfølgingen er helt utrolig, jeg trodde at nå kommer dette til å gå rett til helvete, med minnene om den hverdagen med lekser hvor vi begge satt å gråt ved kjøkkenbordet.
Og frustrasjon hans, frykten for at han skulle faktisk komme til å gjøre seg selv noe.

Men det ble ikke slik! Endringen har vært enorm, skolearbeidet har omtrent gått som en lek, han er engasjert og mestringen er magisk å se.
Vi har ikke hatt behov for BUP timene våre, har faktisk ringt og avbestilt, da han ikke hadde tid å dra dit for han skulle på skola
Ingen medisin. Han har vært på årlige opphold på helsesportsentret i Valnesfjorden, tror ikke vi trenger det heller nå.
Vi har nesten nådd 30 kg! En hverdag full av seire.
Alberthaugen er en mester i mestring og se den enkelte, og det er det disse ungene og ungdommene trenger, for da kommer de til å spare samfunnet og bidra så utrolig masse til felleskapet.
Dette er så forebyggende som det går ann å få det for hvor kommer man seg ved å føle seg annerledes uten mestring og selvtillit hos den enkelte? Ingensteds!

"If a child can´t learn the way we teach, maybe we should teach the way they learn."

Et annet aspekter i dette er foreldrene og resten av familien bak barna og ungdommene, her er utslitte mødre og fedre, som står på dag og natt for det kjæreste man har som risikerer og i flere tilfeller er sykemeldt og ikke klarer å være i jobb pga oppfølgingen av deres barn. Hva koster det samfunnet?

Og nå når dere kutter så mye i de andre skolene i tillegg, hvordan tenker det skal gå ut over disse barna? Er det slik at jaja vi kan ikke redde alle?
Det kommer til å bli verre for de barna med utfordringer, større klasser, mindre tid til hver elev, i tillegg ble det kuttet masse assistenter i deres forrige periode, dere kutter i helsesykepleierne.
Det kommer til å bli masse sykemeldte allerede overarbeidete frustrerte og slitne lærere.
I verste fall så kutter dere faktisk strupen på de barna som er slik som min gutt.

Og nå etter en tid som vi nå står oppi er det i hvert fall å kutte hos de mest sårbare, barna som trenger skolen sin etter denne korona tiden. Hvem er det som skal ta vare på disse nå?
Det er fint å snakke i media om de sårbare barna men da må ordene holde vann
Og Bodø kommune som er selvoppnevnt oppvekstkommune hvor de sittende politikerne har gått til valg for å satse på skole og oppvekst, skal det da ikke gjelde alle, og kun i valg perioden?

Tenk dere om!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken