Gå til sidens hovedinnhold

Kunsten å glede seg over andre

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det er noe som skjer i Tromsø. Og det inntreffer stort sett hver gang det tilfaller et gode – til andre enn Tromsø. Merkelig greier, ikke sant? Akkurat som om noe, et eller annet, går i lås. Det finnes ikke engang noe fantasifullt ved en slik påstand. Nei, det er simpelthen en kjensgjerning – like betenkelig som den er rutinemessig.

Sist ut i så måte er Nordnorsk kunstmuseum. Der i gården har det krøllet seg på de fleste plan: Oppsigelse av direktøren, et knippe styremedlemmer som har takket for seg og flere misfornøyde kunstnere. For å nevne noe. Man trenger ny ledelse, nye koster som feier bedre enn de gamle – rett og slett sårt tiltrengt surstoff.

Det ble krevd at Kulturdepartementet måtte trø til, som en slags fredsmekler og ikke minst økonomisk bidragsyter. Nordnorsk kunstmuseum befinner seg jo tross alt i et slags kunstig koma – selvforskyldt eller ei, det er jo ikke poenget her. Tida til å finne syndebukker er brukt opp. Nå må man reise seg igjen. Men kulturministeren ønsker ikke å blande seg inn. Og enda «verre»: Stortinget vil til og med skjenke penger til en annen avdeling av Nordnorsk kunstmuseum. En helt ny en. Og for å vri kniven skikkelig rundt i Tromsø-såret skal denne ligge i, hold deg fast, Bodø! Dobbel «tragedie» der, altså.

Det får meg til å tenke på en kulturleder i gamle Lenvik kommune som hadde sine utfordringer å stri med. Og en av de største var i så måte, og aldeles usannsynlig, Tromsø. Han uttalte: «Har vi noen nye ideer til spennende prosjekt, er vi nødt til å holde prosessen hemmelig. Ellers kommer Tromsø og snapper det opp, og vi får ingenting.» Nå kan man jo sikkert sitte i Ishavsbyen og beskylde resten av landsdelen for å lide av et mindreverdighetskompleks, og ikke minst en godt utviklet konspiratorisk tankegang. Men faktum er uansett at denne historien gjentar seg gang etter gang.

Og dermed har vi nok en gang havnet i den eldgamle nordnorske debatten om beliggenhet. Den er like årviss som vårt sikreste vårtegn her nord. Ikke at snøen forsvinner, men at asfalten under den gjør det. Og hvilke veier er det denne gang som skal prioriteres?! Innen kunstens verden burde alle med kjærlighet til kunst være oppriktig glad for at det åpnes for flere utstillingsvindu. En hel landsdel står bak EUs kulturfaglige ekspertjury som har utpekt Bodø til Europeisk kulturhovedstad i 2024. Skulle ikke da den samme landsdelen stå helt og fullt bak en mulighet for at samme by også blir tildelt en avdeling av Nordnorsk kunstmuseum? Eller har enkelte byer og grupperinger her nord brukt opp hele sympatikvota overfor Nordlands hovedstad? Fullstendig uavhengig av hovedkvarterets nødvendige oppbygging i Tromsø, som jo selvfølgelig ingen er imot, er det vel heller ingen som kan være i tvil om at det rett og slett er en god ting med et kunstmuseum i Bodø. Kulturdepartementet mener da også at det er penger nok til begge formål.

Vel, vi blir ikke overrasket over at lokalpolitikere i Tromsø får «et slag i trynet», som det stod å lese i Nordlys, av Kulturdepartementets velvillighet overfor Bodø, og også at Tromsø-ordføreren ikke vil godta dette. Spørsmålet er om dette går inn under programforpliktende holdninger eller en generell uvilje til nordnorsk oppblomstring som finner sted utenfor Nord-Norges største by?

Og apropos det. I Bodø – der igjen, ja – skal man som kjent flytte en hel flyplass. Det utenkelige er vedtatt. Og hva innebærer det? Jo, blant annet at et forholdsvis stort geografisk område, praktisk talt midt i indrefileten, frigjøres til nye prosjekt og generell spennende byutvikling. Bodø er i siget, og det på mange plan. Så bra! Med dette grepet kan byen faktisk bli så stor at den vokser forbi Tromsø. Skjønt det er jo egentlig ikke noe poeng i seg selv. Det fantastiske i det hele er selve utviklinga, som bare kan bli til en berikelse for både byen, regionen og en hel landsdel. Hvis man ikke befinner seg i Tromsø da. For derfra vil det nok neppe komme noen hurrarop og gratulasjoner hvis Bodø skulle bli størst i nord.

Eller som det heter på godt nordnorsk: Då e hælvette laus!

Kommentarer til denne saken