Stemmen fra Lofoten, Nord-Norges største kunstsamler, forfatteren - Frank A. Jenssen, ble bisatt fra en fullsatt kirke i Kabelvåg fredag. Kunstneren Karl Erik Harr har skrevet minneord om sin gode venn.

Det var disse få døgn i året da landskapet endelig gav oss Nord-Norge på gullfat. Midt i dette bildet skulle Frank A. Jenssen dø fra oss. Altfor tidlig. Han var midt i en romantrilogi, han var midt i en ny utstilling i Henningsvær, han var inne i sitt elskede landskap i Tysfjord. Så sloknet han. Sosiale media har kokt siden. TV og radio har fortalt oss om hans enestående virke. Avisene har vært fulle, bare timer etter at han gikk bort.

Les også Ragnar "Dr Fish" Sandbæk sitt minneord om sin nære venn.

Men jeg vil gjerne sette en kunstens passerspiss på Henningsvær og trekke en sirkel rundt Lofoten. Her har malerkunsten sitt naturlige sentrum i Nord-Norge. Dette forsto Frank A. Jenssen. Hans største innsats var kanskje den å sette sin signatur under Galleri Lofotens Hus. Fiskeværet holdt på å dø da han gjorde galleriet på kaia til et enestående kunstsenter.

 «Jeg har disponibelt et skinnende hvitt saltfisklager med gulvflate 200 m2», skrev han til meg. Frank A. Jenssen hadde forstand til å kjøpe hjem betydelige kunstverk som hørte hjemme under Lofotens himmel. Hans samling er ennå ikke faglig beskrevet. Den er en rad mesterverker fra gullalderen i nordnorsk malerkunst. Med ham kom malerne hjem til Vågakallen. For godt.

Betegnelsen Nord-Norges nasjonalgalleri  er ingen overdrivelse; Th. Holmboes stemningsfulle havbilder, satt opp mot Sindings dramatiske «Begravelse i Lofoten», eller Even Ulvings elegante seilføring som gir gjenklang i Adelsteen Normanns majestetiske fjell. Lykkelige jeg som også fikk lov til å være med. Der går Frank A. Jenssens bildespill fra storstorm på Yttersia til idyll i Raftsundet. Et våkent øye.

«Han er en meget god fotograf», bemerket Kong Harald under kongebesøket da Frank A. holdt tale for hele Europas kongehus. Nå er han borte, men han la en skipslast vidunderlig kunst etter seg.

Det er ingen småting.

Ved hans bortgang kan det halve kongeriket prise seg lykkelig over å ha fått sin historiske bevissthet tilbake. Denne jeger og eventyrer fikk en av de beste idéer noen har fått her nord. Han ville lage et galleri av sitt hvite saltfisklager. Det klarte han. Det har over 70.000 gjester hvert år.

Men, la meg være litt mer personlig. Frank tok meg med inn i sitt eventyr. Tiurskogen i Tysfjord, oppstigningen mot Stetind, Vestfjorden på tvers, Raftsundet på langs, Yttersia med havsula, Hamarøyskaftet i sommervær, Tranøy på gåsejakt. Alt dette gav meg mange nye motiver, alt dette var en del av denne mangefasetterte mannen som var så rikt utstyrt. Fra gründeren og forretningsmannen til forfatteren og lyrikeren, fotografen og radioreporteren – der har du ham, multinordlendingen midt iblant oss. Et eventyr.

Så suste han utover havet for godt. Skarvene sitter og ser efter ham og vi, hans venner, er fylt av sorg.

Karl Erik Harr