Det er spennende å være med på veksten og utviklingen i Nord-Norges største by Tromsø. Veksten siden år 2000 har vært sterk med en folketallsøkning på rundt 20.000 innbyggere. Det kan vi ikke ta for gitt i tiden fremover. Samtidig kan vi ikke la de store mulighetene for utvikling i nord være ubenyttet.

Kun noen få kommuner og byer i nord er i vekst, Tromsø, Alta og Bodø er tre av dem. De bærer mye av utviklingen i folketallet i nord. Derfor er det viktig at de lykkes i videre utvikling. Det skjer mye spennende. Ambisjonene og gjennomføringsevnen på flere prosjekter i Bodø synes jeg på sitt beste er til inspirasjon for Tromsø. Mens spillet om Nordnorsk Kunstmuseum (NNKM) og PCI-behandling minnet mer om røvertokt. Det bygget ikke tillit og inspirerer ikke.

Derfor mener jeg byene og institusjonene i nord bør bli mye bedre på avklaring av oppgavedeling og ikke fragmentering av oppgaver og tilbud. Jeg mener at for stor nærhet mellom fagmiljøer og beslutningstakere ikke er gunstig for helheten. Ledelsen ved Helse Nord burde derfor ikke ligge en kilometer fra Nordlandssykehuset (NS) med tette faglige bånd dit men kunne snarere ligge i Alta på god avstand til både Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) og NS. Det ville bygd nødvendig tillit.

Tromsø og Bodø bør også samarbeide mer for å bygge sterkere og mer attraktive bysamfunn sammen som i eksempelet Arktisk Filharmoni der begge byene har fått et bedre kulturtilbud innen musikk og scenekunst. Byenes felles orkester har vokst ut av kulturbyggene det har brukt før. Det er symptomatisk og inspirerende at Bodø fikk på plass nytt konserthus (Stormen) på få år, nå jobber Tromsø for det samme, med full støtte fra Bodø og Nordland Fylke. Slik støtte legges merke til hos nasjonale myndigheter når Tromsø nå jobber med å realisere nytt konserthus i årene som kommer. Jeg har gleden av å sitte i orkesterets styre med gode kolleger fra Bodø i denne spennende perioden. Jeg håper et nytt konserthus kan kombineres med nye og mer egnede lokaler for NNKM i et kulturkvartal i Tromsø sentrum. Erfaringene med Stormen viser potensialet og inspirerer. Tromsø har støttet Bodøs arbeid for Europeisk Kulturhovedstad og Narviks kampanje for VM i alpint. Jeg vil se mer av dette, og det må gå begge veier. Det er fullt mulig. Gjensidig støtte gir større gjennomslagskraft. Nord-Norges beslutningstakere innen politikk, næringsliv kulturliv og akademia bør derfor ha en liste over prosjekter vi skal jobbe koordinert og strategisk med, for felles utvikling. Det forutsetter mer kontakt og bedre gjensidig forståelse.

Det er vitalt at begge byene Tromsø og Bodø med omland lykkes, det er viktig for landsdelen. I tillegg vil jeg også ha en sterk region mellom disse byene også; i aksen Narvik-Harstad-Sortland. Dette ville blitt tre tyngdepunkt i nord med rundt 80-100.000 innbyggere hver som kunne hatt økt ansvar for flere samfunnsoppgaver, med sterke universitetsmiljø, dynamisk næringsliv og sammensatte, attraktive bysamfunn. I tillegg er Alta en motor for Finnmark, klar for flere oppgaver. En sterk utvikling i fremtidens Nord-Norge betinger også effektive kommunikasjoner i byregionene og internt i landsdelen. Vårt felles prosjekt kunne vært en jernbane som knytter regionen sammen og som i tillegg styrker lokaltrafikken i de tre største bysonene, pluss Alta, som effektive bo- og arbeidsregioner. Saltenpendelen viser potensialet. Nordlandsbanen viser behovet for en moderne bane gjennom landsdelen. Satsing på mer jernbane i nord ville endelig gitt et raskt, trygt, effektivt og klimanøytralt transportalternativ internt i landsdelen og ut i verden. Vår landsdel er fortsatt nærmest helt avhengig av fossil energi til transport. I dag er dette en enorm sårbarhet og en stor ulempe konkurransemessig i en fremtid som krever lave karbonutslipp. I Sverige og Finland bygges nå slik infrastruktur ut. Vi bør derfor også knytte oss bedre transportmessig til nabolandene i nord. Dette er viktig av både sikkerhetspolitiske og næringsmessige grunner. Gode kommunikasjoner vil bringe folk i hele landsdelen nærmere de offentlige tilbudene innen undervisning og helse. Dessverre står fylkesifiseringen (godt understreket og forsterket i media og kommentarfelt) ofte i veien for de store grepene på landsdels- og byregion-nivå. Jeg er ikke mot konkurranse. Men det er ofte for stort fokus på konflikt og for lite på koordinering og samarbeid. Og da er det lettere for sentrale myndigheter å overse sprikende krav fra nord i den nasjonale konkurransen om ressurser til ulike prosjekter.

Jeg tror kommunikasjon på alle måter er veien for å knytte landsdelen sammen og ruste den for fremtiden. Det er i landets interesse med økt styrke i nord, både når det gjelder næringsutvikling, offentlige tjenester, beredskap og sikkerhetspolitikk. Nå etterlyser jeg større strategiske grep fra regjeringen, konkrete grep som kan bidra til å bygge og styrke regionen for fremtiden. Så langt har det vært få visjoner.

Det er en stor og urolig verden der ute. Nord-Norge er lite. Men mulighetene er store. Kun sammen er vi sterke.