Gå til sidens hovedinnhold

Kulturforståelse, historie, samfunnsutvikling og bolyst

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I Formannskapets (FSK) sak PS 81/21, 2. september ble Tranøy Båt- og Velforening (TBV) søknad om næringstilskudd, blant flere, behandlet. Intensjonen er å engasjere Norconsult for å kvalitetssikre en skisse av en ønsket oppgradering av havna der bølgestudier, strøm og vind vil være avgjørende faktorer. Denne studien etterfulgt av en taksering av eksisterende anlegg vil danne basis for tiltak.

I ordskiftet, iht protokoll, stilles det spørsmål hvorvidt Tranøy er berettiget til å søke om eventuelt tilskudd fra næringsfondet? Vi vil minne om at både fylkeskommune og Hamarøy kommune tilbake i 2000 deltok i et spleiselag sammen med TBV for havna, som svar på stedsutviklingsprosjektet som ble gjennomført på slutten av 90-tallet. Det hører med til historien at TBV fra da av har stått for drift av havna. Så takker vi for et positivt svar men mener å observere mindre konkret kunnskap knyttet til Tranøy, potensialet og dermed også fokus på helheten i den nye kommunen!?

Fellesnemnda

Gjennom utviklingsarbeidet i Fellesnemnda ble det tidlig kommunisert behov for samisk kulturforståelse som grunnleggende krav for utviklingen av en Lulesamisk språkforvaltningskommune. Samtidig kan en stille spørsmålet hvorvidt politikere av denne kommunestyreperioden evner å se helheten og samspillet mellom historie, kultur, bolyst og behov for samfunnsutvikling i Hamarøy, og dette for alle bygdene i kommunen? Intensjonsavtalen for ny kommune slår fast: «Det skal legges til rette for å utvikle en kommune med like store muligheter, uten utkanter, men med samarbeidende tettsteder basert på egenart og potensiale». Dette en påminnelse om felles visjoner, målsettinger og verdigrunnlag!

Kulturforståelse og historie

Vi tenker at disse to begrep henger sammen og at de kan anvendes på generelt grunnlag også i videre samfunnsutvikling og ikke bare ift språkutvikling. Tranøy har en lang historie fra handelssted 1826 (bondehandel og gjestgiveri) via ulike historiske epoker og utviklingstrekk. Det gode fisket, spesielt sildefisket på slutten av 1800- tallet betød mye for utviklingen av stedet. Tranøy og områdene rundt utviklet seg over tid med samspillet mellom småbruk- og fiskebønder, noe småindustri noe handel men også har los- og fyrtjenestene (Tranøy fyr fra 1864) preget bygda. Frem til nyere tid med offentlige roller som bank, toll, los, fyrtjenester, telegraf, skole, post, skipsekspedisjon, melog kullager og bygdeheim. Inntil slutten av 60-tallet anløp kystruter Tranøy 26 ganger i uken.

Bygda var veiløs, all kommunikasjon fant sted på sjøen. Telegrafen kom på 1860-tallet, Sparebanken ble etablert i 1875. I 1919 startet Olav Elsbak den moderne butikken og etterhvert fantes tre butikker side om side i bygda. Lostjenesten begynte med kystlosing rundt 1850. Dette utviklet seg til bruk av sertifiserte statsloser. Tidlig 80-tall i ble tjenesten flyttet til Lødingen mens Tranøy fremdeles ble/er benyttet.

Denne epoken preger også arkitektur, atmosfære og levesett i stor grad og en særegen kystkultur påvirket av kontakten med og påvirkning fra utenomverden fikk spesielt utvikle seg i denne delen av kommunen.

I 1952 ble Loskaia bygget. Den brukes fremdeles sporadisk selv om Kystverkt har kommunisert riving (2022?). Samtidig kommuniserer Losoldermannen at Tranøy fremdeles vil være viktig ift lostjenester. Et fravær av Loskaia er også medvirkende årsak til at TBV søker å se fremover for utviklingen av Tranøy havn.

På slutten av 1980-tallet fremsto Tranøy som en bortglemt og slitent sted men historien slutter ikke her! Tidlig 1990 kom det unge, kreative og ambisiøse mennesker til Tranøy og en reise i positiv utvikling har funnet sted. Tranøy har reist seg til fordums status, er et foretrukket reisemål med særegen vakker natur tett på Vestfjorden, kultur, Tranøy fyr, gallerier, hotell, spisesteder, kapell, butikk og Spa. Flere positive initiativ dukker opp, som også medvirker til et større potensial for bygda. Vi nevner Byggmester Høivågs planer om 21 boenheter i havneområdet og 50 Degrees North planer for en større utbygging av hotell mm. i Fyrvika. Alle hus på Tranøy er bebodd av fastboende og fritidsfolk, hus omsettes umiddelbart og prisnivået står ikke tilbake for andre deler av kommunen og det er stadig mennesker på husjakt.

Samfunnsutvikling

Tranøy har ingen industri, ikke fiskeri eller havbruk, ikke skogsdrift og ingen offentlige arbeidsplasser. Tranøy kan ikke høste av E6 sine mulighetsrom slik tettstedene langs europaveien kan gjøre. Derimot de siste årene har reiseliv, kultur og tjenesteyting dannet basis for videre samfunnsutvikling på Tranøy og Nordbygda inkludert. I en slik setting er det underlig at formannskapets medlemmer stiller spørsmål ved pågående initiativ for Tranøy havn. Besøkstall gjennom sommersesongen kan dokumenteres. Tranøy Galleri melder om ca 12000 besøkende i sommer, et tall som bekreftes fra tidligere år. Besøkende båter medvirker også i høyeste grad til dette besøkstallet!

Tranøy havn er tett på leden og havnen har et større potensial ift sin beliggenhet, for beredskap og sikkerhet, for akutt forurensning og for overvåkning og kontroll av indre Vestfjord. En oppgradert og bærekraftig havn vil være avgjørende for videre næringsutvikling og dermed også samfunnsutvikling og bolyst. Småbåtanlegget utgjør også en viktig del der Tranøy fungerer som naturlig nødhavn, bunkershavn og havn for en passende dagsseilas mellom Bodø og Narvik/Harstad.

TBV sammen med Kunstpark Tranøy og Nordbygda Utvikling SA (primær fokus videreføring av butikkdrift) utgjør navet i lag- og foreninger i bygda. Lokaldemokratiprosjektet under fellesnemnda anbefalte å etablere 8 nye lokalutvalg i Hamarøy, Kun ett Kommunedelsutvalg i Musken er (nylig) etablert. I en setting med Lokalutvalgsmodellen ville det være naturlig at Lokalutvalget for Nordbygda frontet næringsutvikling – i påvente av den etableringen vil TBV spesielt fungere i denne rollen! Vi håper at denne reisen med kulturforståelse og innsikt i lokal kysthistorie og skisserte potensial kan danne grunnlaget for en mer nyansert og helhetlig politisk tilnærming.

Et apropos – vi ser også utfordringer knyttet til utvikling av Kommuneplanens Samfunnsdel sålenge Hamarøy kommune mangler de lokale respondenter for dialog og innspill.

Kommentarer til denne saken