Terningkast 5: Vakkert, nært og humoristisk

(Foto: )

Av

Se video og bildeserie!

DEL

AN+ for bare 5 kroner i 5 uker. Bestill her!

Det var sterke sanger, livlig humor, et sterkt scenenærvær og bidragene til de tre rådyktige musikerne som fikk de omlag 600 tilhørerne i kulturhuset til å juble for Lisa Nilssons konsert.

Det nakne, men raffinerte lydbildet Svante Henryson (cello), gitarist Mathias Torell og deres svensk-brasilianske perkusjonist svøpte rundt sangene til Lisa Nilsson fikk melodier og tekster til å stå fram på en mer intens og formidlingskraftig måte enn det jeg kan minnes fra platene hennes.

Kanskje er det slik at de avkledte, men likevel sterkt rytmiske og stemningsstøttende arrangementene setter Lisas stemmeprakt og melodier sterkere i sentrum. Og jeg ser ikke bort fra at hennes sprudlende scenestil og intelligente humor var med å skjerpe oss også for hennes distinkte tekstformidling.

Den svenske artisten synger både om kjærlighetens glede og nedturer, ærligheten og de ettertenksomme øyeblikkene i livet. En sang om moder jords utsatte stilling kom mot slutten.

Ofte er stemningene ledsaget av treffende naturbilder, enten hun har forfattet lyrikken selv som i «Det regner i Rio» eller har hentet dem fra en kvalitetskilde, som Sonja Åkeson.

De som hadde ventet seg ei melankolsk og mollstemt sangerinne i begivenhetenes midte tok feil.

Lisa var i sprudlende humør, og bandt sammen showet med intelligent og sjarmerende humor, som hadde plass til både selvironi, morsomme anekdoter og vittige kommentarer om ting folk flest kan kjenne seg igjen i. Her var det noe både for småbarnsforeldre, nyskilte og oss som er kommet enda lengre i livet.

- Jeg skal snakke med Gud, snakke med min mann. Hvis han fortsatt er her da, la hun på, midt inne i en herlig funky versjon av Stevie Wonders «Have a Talk With God».

Og før hun tok for seg Eidsvåg-låten «Mysteriet Deg», meldte hun at hun hadde møtt sin gitaristkompis Børge Petersen-Øverleir.

- Lyder det bra i dag, Børge?

– Ja, kom det fra et stykke bak i salen.

I tillegg til litt blues og den ovennevnte Wonder låten hentet Lisa konsertstoffet fra både tidligere plater og sin snart utgivelsesklare CD.

Stilmessig var vi innom både hennes velkjente visenære soulpop som i «Himlen Rundt Hörnet» og «Små Rum», samt mer klassisk svensk visekunst og tilbakelente bossanova-sanger med Jobim-faktor.

Lisas førsteklasses stemme formidlet låtene med en innlevelse, følelse og ekthet, som holdt seg både i lavmælte sanger og kraftigere partier.

Svante Henrysons cellospill bragte inn både spenstige basslinjer og lekre melodiske stryker-pålegg som han framførte med sedvanlig nerve.

På laget hadde de gitar og perkusjon, som var med på å detaljere uttrykket og styrke rytmikken i helheten.

- Jeg gikk en trur i går og så på naturen, og det er Bodø som er Norges Rio de Janeiro, sa Lisa.

Om dette var en sannhet eller en kalkulert publikumsflørt skal være usagt, men da konserten nærmet seg slutten med «Himlen Rundt Hörnet» sto begeistringen i taket. Og da Lisa erklærte av «vi er Bodø-kvartetten og dere er koret» var den kraftige allsangen et faktum.

Artikkeltags