Gå til sidens hovedinnhold

Umoderne klassiker

Artikkelen er over 11 år gammel

I dag fyller Karl Erik Harr 70. Like travel og produktiv som alltid, tar han i aften imot 80 gjester i Videnskapsakademiet i Oslo.

– Vi har invitert gode venner, og min kone Aud har fått tak i Lofotlam. Det blir en fin og høytidelig markering, sier jubilanten.

Uromoment.

Harr har liksom alltid vært blant oss. Et evig uromoment i den kunstneriske andedam.

– Da jeg debuterte i 68 fikk jeg hard kritikk. Det går ikke an å male gamle dager, skrev kritikerne. Forfatter Axel Jensen sa at «det blir en ensom vei». Og det ble det.

– Maler du et idealbilde av Nord-Norge?

– Jeg maler det jeg ser, og er ikke interessert i moderne teknologi. Jeg er ute etter det tidløse. Sosialrealismen bryr jeg meg ikke så mye om.

Multitalent.

Harr er maler, tegner, illustratør og forfatter. Hva liker han best å drive med?

- Alt sammen. Selvsagt er det deilig å sitte ved Middelhavet og en skrive bok, men å male ute på vinteren i Kjerringøy er også flott. Jeg har fått flere begavelser, og må dyrke dem alle.

– Er du veldig strukturert?

– Jeg må være det. Jeg rusler ned i atelieret klokken ni, og blir der til seks, syv. Jeg arbeider hele dagen, og synes at jeg forstår det nordnorske landskapet mer og mer.

– Du deler deg geografisk og arbeidsmessig?

– Jeg er nordpå til jul, påske og på sommeren. Da maler jeg små studier som jeg gjør ferdig i Oslo. Mye av den nordnorske kunsten er faktisk skapt her eller i utlandet. – Herbjørg Wassmo sitter i Oslo og skriver, og rett opp i gata her forfattet Elias Blix «Å, eg veit meg eit land».

Jubileet.

Harr skal selvsagt feires med annet enn festskrift og Lofotlam. Han åpner utstilling med nye bilder i Galleri F-15 i juni, og også en retrospektiv utstilling med illustrasjoner fra Hamsun-bøker i Nordnorsk Kunstmuseum i Tromsø.

København får besøk av hans arbeider om Hans Egede, og mot jul blir det Juleevangeliet i Petter Dass-museet på Alstad- haug. Det siste penselstrøk er aldeles ikke satt.