Jan Gunnar Hoffs første solo-konsert i Bodø hentet materialet både fra og utenfor CD-en som ga konserten sitt navn. Som så ofte før begynte pianisten i det stille, melankolske leiet. Forsiktige toner bygget seg opp og ut i klanger og fylde før musikken på dynamisk vis slo seg opp mot kraftigere, mektige løft. Dette er på sett og vis representativt for «Living» som helhet. I konsertens løp tok Bodø-pianisten oss med gjennom både sterke meloditemaer og kreative improvisasjonspartier, som verken skyr lyrisk følsomhet eller heftige utblåsninger med tunge bassanslag. Byens musikalske Hoff-leverandør er heller ikke snau i stemningspaletten: Svalende skjønnhet og lettbeinte partier vekslet med melankoli og mørke, nærmest illevarslende atmosfærer.

- Nå skal jeg spille jazz uten tilsetninger av andre musikktyper. Skikkelig jazz-jazz, sa en humoristisk og uanstrengt kommuniserende Jan Gunnar.

Utsagnet er imidlertid mer enn humor og fleip, for «Living»- konserten viste med tydelighet at Hoff-musikken bærer i seg elementer av mer enn jazz. Skjønt jazz i tradisjonen til Jarrett og Corea er tydelig med både i låtskriving og i improvisasjoner, men likevel slår musikken ofte over i klanger og toneganger, som sender tankene i retning av folkemusikk og ikke minst den klassiske musikken. Sammensmeltingen av elementene skjer naturlig og logisk, og bidrar til å gi Hoff solo en identitet.

Noen ganger assosierte jeg til komponister som Debussy, Ravel og Satie, mens andre partier var tøffere, mer moderne og «samtids-orientert» i tonevalg og rytmikk. Blant konsertens topper var låter som «Living» og den mer entydige jazzete «Mountain High». Vakkert melankolsk lød den impresjonistisk stemte «Valse de Décembre» og ikke mindre nydelig var «Sommernat», der et Hamsun - dikt har inspirert Bodø-pianisten til en flott ettertenksom melodi med legninger mot skandinavisk visetradisjon.

De som måtte tro at vi i konsertens «uutholdelige nakenhet» savnet et band tar feil. Helt feil. Jan Gunnars glimrende pianospill formidler både kontrastene, lyrikken, energien og dramatikken, og det mangler ikke på nyanser og spennende klanger å henge seg fast i.

I ekstranummeret «Belarus» klarte Jan Gunnar å få publikum med på allsang. Uvanlig på en jazz-konsert for solo-piano, men låten er flott, og publikum sang med. Foreløpig eksklusivt for Jan Gunnars solokonserter er hans versjon av «Å eg veit meg eit land», en låt han tilfører nye vinklinger og sterk dynamikk, samtidig som han formidler sangens opprinnelige atmosfære og innhold. En fin tolker er han også, pianomannen fra vestbyen.

Terningkast 5

Konsert i Bodø kulturhus med Jan Gunnar Hoff.

Tid: 1 time og 15 minutter.

Publikum: ca 170.