Her kan du se video fra konserten.

Her kan du se bildeserie fra konserten.

Huff! Det fins så mange av disse legenadariske bandene som reiser rundt og presser de siste pengene ut av gamle låter. Gjerne med bare en eller to medlemmer fra originalbesetningen.

Slik er det heldigvis ikke med Deep Purple. Vi så de glade smilene til Ian Gillan og Roger Glover allerede under åpningslåten. De hadde lyst til å spille. De hadde lyst til å være der. Og vi ville ha dem!

Flørtet. Åpningslåten var "Pictures of home", en av godbitene fra klassikeralbumet, "Machine head". Det låt bra. Men det skulle bli enda bedre. Lydbildet gikk seg til etter hvert, slik at vi fikk hørt alle de utrolige finessene og det sterke samspillet til bandet.

Ian Gillan ga passe med meldinger til publikum. Han fikk sikkkert den responsen og kontakten han ønsket fra folket der ute på den svære grusbanen som var omkranset av tett tåke. Roger Glover var et eneste stort smil under hele konserten, og flørtet uhemmet med damene nærmest scenen. For Deep Purple var dette nok likevel en helt vanlig dag på jobben.

Men det er antagelig ikke så ille å være på jobb når man har et dediekrt åpublikum rundt hele jorden. Og man går ikke av med avtalefestet pensjon når man har skrevet låter som "Black night" og "Smoke on the water"

Skattekiste. Da "Strange kind of woman" kom som tredje låt, var det ikke lenger noe spørsmål om konserten skulle bli god eller dårlig. Det var snakk om hvor god den skulle bli. Det gjorde heller ingenting at de ga oss en av deres aller fineste ballader, "When a blind man cries", på utmerket vis. Herlig!

Deep Purple er på mange måter tungrockens pionerer, og de forvalter og formidler innholdet godt i skattekisten som bare de har nøklene til. De holder også fortsatt på med slike dumme ting som lange gitarsoloer og enda lengre orgelsoloer. Don Airy var til og med innom Grieg i sin orgelsolo. Etter han var ferdig med å briefe, kom en saftig overgang til "Highway star".

Etter den var det naturlig å pushe på videre. Ta med seg publikum enda høyere. Derfor kom "Smoke on the water" etterpå. Allsangen var total. Klimakset var for mange allerede kommet.

Slutten. Men vi fikk selvsagt stranummer. Først fikk vi "Hush", så kom "Black night", og så var det natt. I en time og førti minutter ga Deep Purple oss omtrent det vi ville ha fra en utescene i Bankgata i Bodø by. Ian Gillan hadde sunget overraskende bra. Bandet er fortsatt samspilt, og rockeskuta deres kan antagelig gå noen år til.

Dermed blir det med Deep Purple som med mange av de andre aldrende rockebandene. Nemlig at når du har sett dem gode en gang, så er det nok. Det er dette minnet man vil ha. Minnet jeg vil ha av Deep Purple er konserten de gjorde i Bankgata torsdag kveld.

Rune Slyngstad.

Sted: Bankgata skolegrus torsdag 22. juni

Spilletid: 1 time og 40 minutter

Publikum: 2.500